Så er en stakkar tilbake. Spyttklyser i lag på lag pa stasjonen, søppelfylling ved busskuret, en tidligere politiker som skriver om alt det fæle alle har gjort med henne, en velfødd avgått statsråd som vil ut i det private næringsliv og leve livet sammen med ny kjæreste, og tar jeg med togforsinkelsene en mandags morgen, er hjelpe meg alt som før. Mørkt er det ute, og det regner. Huttemegtu. Jeg har alt tittet på kontoen og ser at her er det bare å spare penger og komme seg vekk litt faderlig fort.
I mens må jeg bare holde ut, så brøddeig er satt, og her sitter jeg og teller hvor lenge det er til sola snur, og skriver av meg frustrasjonen som kom veltende, da jeg inntok mitt lille rede og så ut over prærien som var dekket av tåke, så selv den nymalte mølla (den har heldigvis blitt fin!) var usynlig!
Kanskje blir mitt neste prosjekt slik jeg foreslo på kafe på et senter i steinlandet, å selge alt jeg eier og reise til jeg dauer!
For det har min reise i solens land vist meg, å leve er å være i bevegelse!
Marit
søndag 1. november 2009
onsdag 28. oktober 2009
Sayonara Japan
To all my friends in Japan, you have been so kind to me. I will never forget it, your smile and friendlines! Arigato Gozaimasu!!
Ja, siste kveld med japanske venner er snart over, og jeg har opplevd sa mye at hodet mitt vibrerer! Dere kan bare grue dere til jeg kommer hjem og skal fortelle alt. Kanskje er det beste at dere venter til boken min er ferdig, sa kan dere lese den i fred og ro! Uten jabbingen til denne damen.
En ting har jeg lart under min store reise her i solens land, nar du blir kjent med mennesker, er forskjellen mellom oss liten, ja helt ubetydelig. Du ma bare vage a apne deg for andre!
Maritasan som vil felle noen tarer nar hun tar av fra Narita!
Ja, siste kveld med japanske venner er snart over, og jeg har opplevd sa mye at hodet mitt vibrerer! Dere kan bare grue dere til jeg kommer hjem og skal fortelle alt. Kanskje er det beste at dere venter til boken min er ferdig, sa kan dere lese den i fred og ro! Uten jabbingen til denne damen.
En ting har jeg lart under min store reise her i solens land, nar du blir kjent med mennesker, er forskjellen mellom oss liten, ja helt ubetydelig. Du ma bare vage a apne deg for andre!
Maritasan som vil felle noen tarer nar hun tar av fra Narita!
søndag 25. oktober 2009
Hva japanske menn gjor for gamle damer
Tenk deg folgende, en ung norsk mann pa 27 bruker 2 timer pa en gammel dame fra Japan han tilfeldig traff pa toget i fjor. To timer han kunne vart sammen med venner han ikke har sett pa lenge. Utenkelig? Selvsagt. Men denne damen hadde i gar kveld gleden av a prate lenge med en ung japaner hun og Elly tilfeldig traff pa Tokyo stasjon i fjor, slik at vi fant frem i mylderet av mennesker til riktig tog. Han var i Tokyo for a feire bryllup til en venn, og hadde mer enn tid til a prate lenge med meg. Kunne bare skje i Japan, spor du meg. Og da jeg sjekket mailen i dag tidlig, japansk tid altsa, var det jammen hilsen og takk for praten fra samme unge mann!
Her har norske menn mye a lare.
Lare har jeg ogsa forsokt i dag, nemlig a lage en sinna tiger. Ikke var jeg sinna nok til den svarte, og ikke mild tok til den gra, men det ble da noe, og resten av klassen, en dame pa 83 og to andre sann 40 og 20 (forresten umulig a si, for japanske kvinner ser ikke ut til a bli gamle for de er over 100!) klappet over mine kunstner! Vel, vel. Uansett, jeg er na den glade eier av et par tigrer som bevis pa at jeg i alle fall har vart pa kurs, sa far jeg heller trene mer nar jeg er tilbake pa prarien og skal beskrive vare lokalpolitikere igjen.
Ser opptil flere i regjeringen har skiftet kontor og nye er kommet inn. Artig at Faremo er tatt inn igjen i varmen. Men hvorfor forsvarsminister? Burde ikke damen vart narings- og handelsmnister, hun som har mer erfaring fra bransjen enn de andre i regjeringen. For ikke a snakke om helseminister! Da ville vi kanskje blitt kvitt alle helsebyrakratene, og kanskje til og med fatt et helsevesen som kan kommunisere med hverandre! Var hun ikke innom Microsoft?
Her i Tokyo er det skikkelig bergensvaer. Det siler ned og det skal det gjore i hele dag, sann narmere 100 mm. Tyfon nr. 20 er som en mild tiger sammenlignet med nr. 18, sa jeg trives riktig godt her jeg har vandret rundt i regnutstyr fra topp til ta. Forste gang jeg har brukt det siden jeg kom.
Na skal jeg ut og spise sushi. Fant et trivelig sted etter a ha vandret langs elven i flere timer, der jeg kan plukke fra samleband alt jeg vil, og betale pr. tallerken. Only 7? sa den hyggelige mannen og smilte bredt. Skal se om jeg klarer 8 i dag bare for a imponere. Fantastisk mate a spise pa, tar det du vil ha, og billig er det ogsa.
Maritasan med litt tigegrrrrrrrrr
Her har norske menn mye a lare.
Lare har jeg ogsa forsokt i dag, nemlig a lage en sinna tiger. Ikke var jeg sinna nok til den svarte, og ikke mild tok til den gra, men det ble da noe, og resten av klassen, en dame pa 83 og to andre sann 40 og 20 (forresten umulig a si, for japanske kvinner ser ikke ut til a bli gamle for de er over 100!) klappet over mine kunstner! Vel, vel. Uansett, jeg er na den glade eier av et par tigrer som bevis pa at jeg i alle fall har vart pa kurs, sa far jeg heller trene mer nar jeg er tilbake pa prarien og skal beskrive vare lokalpolitikere igjen.
Ser opptil flere i regjeringen har skiftet kontor og nye er kommet inn. Artig at Faremo er tatt inn igjen i varmen. Men hvorfor forsvarsminister? Burde ikke damen vart narings- og handelsmnister, hun som har mer erfaring fra bransjen enn de andre i regjeringen. For ikke a snakke om helseminister! Da ville vi kanskje blitt kvitt alle helsebyrakratene, og kanskje til og med fatt et helsevesen som kan kommunisere med hverandre! Var hun ikke innom Microsoft?
Her i Tokyo er det skikkelig bergensvaer. Det siler ned og det skal det gjore i hele dag, sann narmere 100 mm. Tyfon nr. 20 er som en mild tiger sammenlignet med nr. 18, sa jeg trives riktig godt her jeg har vandret rundt i regnutstyr fra topp til ta. Forste gang jeg har brukt det siden jeg kom.
Na skal jeg ut og spise sushi. Fant et trivelig sted etter a ha vandret langs elven i flere timer, der jeg kan plukke fra samleband alt jeg vil, og betale pr. tallerken. Only 7? sa den hyggelige mannen og smilte bredt. Skal se om jeg klarer 8 i dag bare for a imponere. Fantastisk mate a spise pa, tar det du vil ha, og billig er det ogsa.
Maritasan med litt tigegrrrrrrrrr
fredag 23. oktober 2009
Til te hos Masae
Nesten uvirkelig, men i gar var jeg til te hos Masae og moren. Det ble en opplevelse, sitte der og drikke gronn te, se pa familiebilder fra bryllupet til Masae for ett ar siden, da mannen hennes sorget for ny farge til livet hennes, som hun sa. Jeg hadde med kaker fra Obuse, og moren la det forst pa familiealteret foran bildet av mannen, som dode av kreft for 3 ar siden. Pa alteret er det ogsa bilder av mannens foreldre og av familie ellers. Deretter apnet hun pakken og ga oss en kake hver. De tok meg med til en tradisjonell restaurant og jeg fikk japansk mat, slik jeg jo har spist i Obuse hele tiden, og selvsagt ble jeg presentert for kokken selv. Deretter, ja ikke til a tro, tok de meg meg til Hokusaiveien, der stoper var prydet med tegninger han har laget, og pa en plakat sto det at her i omradet ble mannen fodt. Vi var innom Edomuseet, og sa fikk jeg sa mange gaver av moren til Masae at jeg ikke vet hvordan jeg skal fa alt med meg hjem. Gavmildheten er stor, og jeg ma bare takke og ta imot. For en nordmann kan det vare vanskelig, ikke minst for en gammel bladskriver som knapt nok skal ta imot en kopp kaffe.
Familien til Masae bor i omradet der den gamle byen Edo la, og jeg fikk se bade barneskolen og ungdomsskolen hun gikk pa. Den siste la pa motsatt side av det gedigne Edomuseet.
Sondag skal jeg mote en annen japansk venn, den unge mannen som hjalp meg og Elly pa Tokyo stasjon, der det er flere spor enn vi er vant med, ja ogsa en del flere personer naturligvis.
Mandag skal jeg pa kurs i gammel japansk skrivekunst. Aner ikke hva jeg gar til, sa det blir en utfordring, men som jeg gleder meg.
I dag skal jeg shoppe litt og ellers dingle rundt akkurat som hovedpersonen I Norwegian Wood!
Ha en stralende helg!
Maritasan
Familien til Masae bor i omradet der den gamle byen Edo la, og jeg fikk se bade barneskolen og ungdomsskolen hun gikk pa. Den siste la pa motsatt side av det gedigne Edomuseet.
Sondag skal jeg mote en annen japansk venn, den unge mannen som hjalp meg og Elly pa Tokyo stasjon, der det er flere spor enn vi er vant med, ja ogsa en del flere personer naturligvis.
Mandag skal jeg pa kurs i gammel japansk skrivekunst. Aner ikke hva jeg gar til, sa det blir en utfordring, men som jeg gleder meg.
I dag skal jeg shoppe litt og ellers dingle rundt akkurat som hovedpersonen I Norwegian Wood!
Ha en stralende helg!
Maritasan
onsdag 21. oktober 2009
Hvem pokker vil vare i Tokyo
nar en kan vare i Obuse? Turen med lyntoget tok to timer som jeg brukte 12 dagsetapper pa. Forste timen kjorte vi sa godt som i tunnell, andre timen i apent lende. Jeg kan bare ikke skjonne at jeg gikk der ute et sted, gikk og gikk. Men det gjorde jeg, og motte mennesker jeg aldri vil glemme. Som familien pa hotellet i Obuse, som sto og vinket farvel i dag tidlig, sonn, mor og far, og tarene trillet pa paa alle. Sonnen hadde vart oppe halve natta for a fotografere Orion, og viste bilder pa morgenkvisten. A beskrive Obuse er nesten umulig. Det skal dere fa vite mer om nar jeg er tilbake i gamlelandet.
Men det var rart a sta pa stasjonen i den lille byen, og vinke farvel til en kvinnelige taxisjafor som ordnet billett og alt, og bare ville vare sikker pa at jeg gikk pa rett tog. Det er to spor i byen!!!!! Slik er japanerne pa landet. Jeg har fatt sa mange epler og druer og ting, at jeg far overvekt hjem. Alle vil gi meg en gave, ogjeg ma selvsagt ta imot. Jeg takket nei til et eple, da jeg alt hadde 3 pa rommet, og det ble ikke nadig tatt imot. gjengen, en meget lystelig en, smilte, men gikk! Sa har jeg lart det.
Jeg kjorte med lokalen som tok 40 minutter til Nagano, halvparten pa enkelt spor. 650 yen kostet turen, du kan gange med 65 (om kursen fortsatt er 65 kroner for 1000 yen), sa det er omtrent som hjemme.
Ja, jeg er i Tokyo. Sanne rockere sitter her i sine svarte klar med maljer og langt har, men jeg skulle heller vart og gatt tur under epletre, og hvilt stille under hoye trar pa et nedslett Shinto-tempel.
Maritasan
Men det var rart a sta pa stasjonen i den lille byen, og vinke farvel til en kvinnelige taxisjafor som ordnet billett og alt, og bare ville vare sikker pa at jeg gikk pa rett tog. Det er to spor i byen!!!!! Slik er japanerne pa landet. Jeg har fatt sa mange epler og druer og ting, at jeg far overvekt hjem. Alle vil gi meg en gave, ogjeg ma selvsagt ta imot. Jeg takket nei til et eple, da jeg alt hadde 3 pa rommet, og det ble ikke nadig tatt imot. gjengen, en meget lystelig en, smilte, men gikk! Sa har jeg lart det.
Jeg kjorte med lokalen som tok 40 minutter til Nagano, halvparten pa enkelt spor. 650 yen kostet turen, du kan gange med 65 (om kursen fortsatt er 65 kroner for 1000 yen), sa det er omtrent som hjemme.
Ja, jeg er i Tokyo. Sanne rockere sitter her i sine svarte klar med maljer og langt har, men jeg skulle heller vart og gatt tur under epletre, og hvilt stille under hoye trar pa et nedslett Shinto-tempel.
Maritasan
søndag 18. oktober 2009
Eventyrlig i Obuse
Laner pcen til sjefen for onsen, sa det blir kort. Han er en fantastisk naturfotograf. Men i gar var jeg pa museet til Hokusai, fikk omvisning av en eldre mann med milde oyne, som pratet i vei pa japansk. Vaset rundt i denne lille eventyrbyen, snuste inn lukten av epler, druer, hjemmebakte eplekaker. Eventyrlig.
Skriver mer nar jeg er i Tokyo 23.
Maritasan
Skriver mer nar jeg er i Tokyo 23.
Maritasan
lørdag 17. oktober 2009
I mal 15.30 17.10 2009
Ja, jeg klarte det. 28-30 mil ble det, og 3 bare i dag. Jeg bittelitt stolt av gamle damen fra prarien. Gikk gjennom eplehager med sa store epler at Hardanger an ga a legge seg. En halv kilo pr eple. Men jeg trodde lenge jeg var i krigen, for det smalt noe forferdelig rundt orene mine. Men det er slik de skremmer fugler, og kanskje apekatter.
Klokken 15.30 sto detaat jeg var i Obuse, men forste en halv time senere var jeg pa hotellet, vel en form for spa, hvor jeg skal hvile mitt legeme, spise nydelig mat, og studere Hokusai selvsagt.
Mer blir det ikke fra meg, for jeg laner en pc fra en hyggelig mann i resepsjonen, men alsa, dame klarte det!
Maritasan
Klokken 15.30 sto detaat jeg var i Obuse, men forste en halv time senere var jeg pa hotellet, vel en form for spa, hvor jeg skal hvile mitt legeme, spise nydelig mat, og studere Hokusai selvsagt.
Mer blir det ikke fra meg, for jeg laner en pc fra en hyggelig mann i resepsjonen, men alsa, dame klarte det!
Maritasan
torsdag 15. oktober 2009
Varme langs route 18
Ja da, varet har vart helt stralende siden jeg kom til Japan. Narmere 25 grader sa svetten rant de forste dagene jeg gikk. Men i Karuizawa ble det noe kaldere om natten, men varmt om dagen, og slik har det ogsa vart de to siste dagene. Riktig sa varmt rundt 20 grader i dag, der jeg gikk langs rout 18 og skjonte at Japan ogsa er bilens land. Jeg angret en stund pa at jeg la om ruta, men sa tittet jeg opp pa de hoye fjelltoppene pa rundt 1500-2000 som omkranser dalen jeg gar i, og skjonte at damen hadde det best her med blomster, vakre hager, rismarker, frukttrar, elver sma og store, parker og et historisk museum som viser at japanerne la langt foran oss ogsa for 1500 til 2000 ar siden.
I morgen er jeg ikke helt sikker pa hva byen heter, men det er like i narheten av Nagano. Har funnet en hotellkjede som har spesialisert seg pa a vare tett inntil rout 18, og det gjor det lettere for meg a finne frem. I dag ble jeg faktisk sa selvsikker pa at jeg vet hvor jeg er, at jeg tok en liten rundtur og havnet i en park hvor jeg la meg ned og bare not a vare til.
Hokusai? Jeg tror han synes det gar litt smatt med meg, ja ogsa ser han ingen grunn til a bo pa hotell, han mener det er langt hyggeligere a bare ligge i gresset. Akkurat det er jeg enig med han i, unntatt om natten! Men sa er jo jeg menneske, og han bare noe i min fantasi.
Maritasan
I morgen er jeg ikke helt sikker pa hva byen heter, men det er like i narheten av Nagano. Har funnet en hotellkjede som har spesialisert seg pa a vare tett inntil rout 18, og det gjor det lettere for meg a finne frem. I dag ble jeg faktisk sa selvsikker pa at jeg vet hvor jeg er, at jeg tok en liten rundtur og havnet i en park hvor jeg la meg ned og bare not a vare til.
Hokusai? Jeg tror han synes det gar litt smatt med meg, ja ogsa ser han ingen grunn til a bo pa hotell, han mener det er langt hyggeligere a bare ligge i gresset. Akkurat det er jeg enig med han i, unntatt om natten! Men sa er jo jeg menneske, og han bare noe i min fantasi.
Maritasan
onsdag 14. oktober 2009
Ta den du Thon
Her sitter jeg pa hotell kliss inntil Komoro, sjarmerende mann i resepsjonen, som onsket med hjertelig velkommen, og hapet jeg matte trives og slappe av pa hans hotell! Til under 400 kroner natta. Med frokost! Sla den du Thon. I det hele tatt er hoteller billige bare det ikke er sesong. Hos Kimiko, der absolutt alt var inklusiv, med det kjokkenet, alltid noe som de kalte service, rodvin, kaffe, ekstra frukt, godterier, kostet det 700 kroner dognet!!
Ja, jeg sovnet som en stein da jeg la meg pa senga, akkurat passe hard, og akkurat passe kaldt rom. I dag har jeg vart oppe i over tusen meter. Forste par timene var rett oppover, vel slakke, men harde og lange bakker. Sa gikk det endover og litt oppover, under, over og rundt, slik fotgjengere sendes i alle moderne samfunn med respekt for seg selv og bilene!!!!!
Den unge mannen pa hotellet i Karuizawa kom med to store epler til meg da jeg satt ved frokostbordet. Han og resten av gjengen pa hotellet hadde sett meg grate litt ved middagsbord og ved pcen, og kjonte at noe var hendt, og na hapet de turen videre skulle ga bra. De sto alle og vinket til meg da jeg dro! Litt av en start pa dagen.
Og avslutning, her jeg sitter pa businesshotell med en haug med kjekkaser som ogsa trenger rom for natten, og skal opp til min gode seng og hygge meg med Marie-kjeks og en liten ol!
I morgen Udea!
Maritasan
Ja, jeg sovnet som en stein da jeg la meg pa senga, akkurat passe hard, og akkurat passe kaldt rom. I dag har jeg vart oppe i over tusen meter. Forste par timene var rett oppover, vel slakke, men harde og lange bakker. Sa gikk det endover og litt oppover, under, over og rundt, slik fotgjengere sendes i alle moderne samfunn med respekt for seg selv og bilene!!!!!
Den unge mannen pa hotellet i Karuizawa kom med to store epler til meg da jeg satt ved frokostbordet. Han og resten av gjengen pa hotellet hadde sett meg grate litt ved middagsbord og ved pcen, og kjonte at noe var hendt, og na hapet de turen videre skulle ga bra. De sto alle og vinket til meg da jeg dro! Litt av en start pa dagen.
Og avslutning, her jeg sitter pa businesshotell med en haug med kjekkaser som ogsa trenger rom for natten, og skal opp til min gode seng og hygge meg med Marie-kjeks og en liten ol!
I morgen Udea!
Maritasan
tirsdag 13. oktober 2009
Bare ski og sykler i Karuizawa
Etter a ha vandret i en time og vel sa det, og det fortsatt var minst en halv time igjen, ga jeg opp a finne det som skal vare en skoytearena her i Karuizawa. For ingen, sier jeg, absolutt ingen, har hort verken om Jonny Nilsson eller Kuppern. Og godt er det. For da husker heller ingen at Kuppern mistet sin rekord pa 5000 meter.
Fra mitt hotellvindu kan jeg derimot telle 6 utforloyper, og det er sa mange sykkelbutikker at jeg gikk ut av tellingen lenge for rout 146, som gar oppover fjellet til et idrettsanlegg. I tilegg ma jeg spare pa mine sma fotter, sa de holder i 9 mil til.
I morgen gar jeg i retning Komoro!!!!!
Maritasan
Fra mitt hotellvindu kan jeg derimot telle 6 utforloyper, og det er sa mange sykkelbutikker at jeg gikk ut av tellingen lenge for rout 146, som gar oppover fjellet til et idrettsanlegg. I tilegg ma jeg spare pa mine sma fotter, sa de holder i 9 mil til.
I morgen gar jeg i retning Komoro!!!!!
Maritasan
mandag 12. oktober 2009
Vi er fortsatt Elly og jag
Etter at jeg hadde skrevet forrige blog, var jeg endelig inne pa mailen min. Beskjeden var sa uendelig trist. Jeg har vart ute i gatene og gratt litt, snakket med Elly, jeg skal bestille en god vin og skale for morsomme, inspirerende, gale, eventyrlystne, muntre, herlige kvinne, som jeg aldri skal se mer. Annet enn inne i mitt hode, og der er vi fortsatt du og jag, Elly!
Maratasan
Maratasan
søndag 11. oktober 2009
Kimiko er en reise verdt
For en helg, for en dame, for et sted, for en familie. Jeg har i to netter og en hel dag vart hos en familie det ikke finnes mange av. Yokokawa er et sted med en roykan som drives av familien som inkluderer alle som kommer her pa vandring over fjellene. Jeg har ikke ledd sa mye pa lenge. Fruen Kimiko er et oppkomme av imitasjoner, og sa lager hun mat sa folk kommer helt fra Tokyo for a nyte hennes kokkekunnskaper. Ujalete og smakfullt, sa sanne blarete typer pa TV hjemme kan ga a legge seg. I dag lagde hun sin spesielle suppe til meg, hun sa poteter og blomkal, men de var ikke der, bare smaken av gronnsakene, sa mild og rund - at jeg nesten ikke trodde det var mulig a lage en slik suppe. En raus familie, som tok meg inn i varmen, ja de gjor det med alle gjester, sa drar du til Japan, sa fa med deg Kimiko og hennes mat i en roykan som oser av enkelhet og glede. Kimiko lo seg nesten fordervet da jeg fortale at jeg hadde overnattet pa noe som heter Kamp etc. i Ibose. Der var det bare gamlinger, og sjelden har jeg folt meg sa rar, en forsmak pa gamlehjem som ikke lover bra dere.
Har truffet mange rare personer. Blant annet en 60-aring fra Kyoto som ogsa er ute og gar. Her i Japan har de to veier som raringer skal ga for de dor. Den ene gar fra Tokyo til Kyoto opp om fjellene her jeg er na, i Kuriazawa, og kalles Nakasendo, og en som gar langs kysten mellom de to byene og kalles Tokaydo. Raringen som heter Sigurdur eller noe sant, gikk fra Tokyo til Yokokawa pa 5 dager, 3 mil om dagen, og hadde verdens storste vannblemmer, sa stakkars han for han er fremme i Kyoto. I dag gikk han opp om en fjelltopp og ned hit til K., 3 mil selvsagt. Jeg har gatt den gamle veien rout 18, utrolig trivelig, med en vegetasjon sa jeg folte meg nesten i jungelen, ogsa med alle de rare lydene.
Sa langt har jeg bare sett en meter lang slange, som ble livredd da han sa meg, forstaelig nok, og hort lyder jeg aldri har hort for. Virket som apekatter!
Traff ogsa et par der mannen er fjellklatrer. Det var forste kvelden jeg var i T. Det ble en livlig kveld med mye sake pa ekteparet og rodvin pa denne damen, alt service fra familien. Via pc til Ayano, den utrolig vakre datteren som ogsa jobber livet av seg i restauranten og ellers, ble det mye moro utover kveld.
Jeg har metervis a fortelle, men noe far vente til jeg kommer hjem. Har fatt mange artige bilder, sa gled dere folkens.
Ellers er det bare a si at da jeg ankom hotellet her i Karuizawa, ristet mannen intens pa hodet og sa at skoyter, nei, nei, na bare ski! Hort slikt Kari. jeg skal pa rundtur i morgen og se om det finnes noen gamlinger som husker Kuppern. Og gjett hva Elly, i gar sa jeg flere benker enn jeg trodde var mulig, da jeg gikk opp en nedlagt jernbanelinje til en innsjo som bare sa ut som en reklame for Japan, Lake Usui. Jeg satte meg pa en bare for a kjenne hvordan en benk i Japan er. Det var helt greit. Men utsikten var aldeles enestaende.
I dag har jeg bare gatt 17 km sa jeg foler meg nesten litt snytt. Men sann er det nar muligheten for hotell er mager langs veiene her i fjellene. Blir her en dag for a finne ut litt om historien, men sa langt ser byen, droyt sagt forresten, utrolig stille ut.
Til alle der hjemme - om jeg ikke gar verdens mest beromte tur, sa har jeg gjort at alle jeg moter na vet at her gikk Hokusai. Selv ikke raringen fra i gar kveld med sitt skjegg og plirende oyne bak brillene, ante noe om det. Han bare gikk, og ville jeg skulle ga sammen med ham i dag. Men min tur er a ha hodet for meg selv, og en japaner, om aldri sa vennlig, som snakker en blanding av japansk-engelsk, ville gjort meg helt tullete i hodet!
To menn passerte meg pa turen oppover i dag, langbeinte typer, som nok var oppe pa null komma null!
Maritasan som na skal ut og se om det finnes mat her i fjellet.
Har truffet mange rare personer. Blant annet en 60-aring fra Kyoto som ogsa er ute og gar. Her i Japan har de to veier som raringer skal ga for de dor. Den ene gar fra Tokyo til Kyoto opp om fjellene her jeg er na, i Kuriazawa, og kalles Nakasendo, og en som gar langs kysten mellom de to byene og kalles Tokaydo. Raringen som heter Sigurdur eller noe sant, gikk fra Tokyo til Yokokawa pa 5 dager, 3 mil om dagen, og hadde verdens storste vannblemmer, sa stakkars han for han er fremme i Kyoto. I dag gikk han opp om en fjelltopp og ned hit til K., 3 mil selvsagt. Jeg har gatt den gamle veien rout 18, utrolig trivelig, med en vegetasjon sa jeg folte meg nesten i jungelen, ogsa med alle de rare lydene.
Sa langt har jeg bare sett en meter lang slange, som ble livredd da han sa meg, forstaelig nok, og hort lyder jeg aldri har hort for. Virket som apekatter!
Traff ogsa et par der mannen er fjellklatrer. Det var forste kvelden jeg var i T. Det ble en livlig kveld med mye sake pa ekteparet og rodvin pa denne damen, alt service fra familien. Via pc til Ayano, den utrolig vakre datteren som ogsa jobber livet av seg i restauranten og ellers, ble det mye moro utover kveld.
Jeg har metervis a fortelle, men noe far vente til jeg kommer hjem. Har fatt mange artige bilder, sa gled dere folkens.
Ellers er det bare a si at da jeg ankom hotellet her i Karuizawa, ristet mannen intens pa hodet og sa at skoyter, nei, nei, na bare ski! Hort slikt Kari. jeg skal pa rundtur i morgen og se om det finnes noen gamlinger som husker Kuppern. Og gjett hva Elly, i gar sa jeg flere benker enn jeg trodde var mulig, da jeg gikk opp en nedlagt jernbanelinje til en innsjo som bare sa ut som en reklame for Japan, Lake Usui. Jeg satte meg pa en bare for a kjenne hvordan en benk i Japan er. Det var helt greit. Men utsikten var aldeles enestaende.
I dag har jeg bare gatt 17 km sa jeg foler meg nesten litt snytt. Men sann er det nar muligheten for hotell er mager langs veiene her i fjellene. Blir her en dag for a finne ut litt om historien, men sa langt ser byen, droyt sagt forresten, utrolig stille ut.
Til alle der hjemme - om jeg ikke gar verdens mest beromte tur, sa har jeg gjort at alle jeg moter na vet at her gikk Hokusai. Selv ikke raringen fra i gar kveld med sitt skjegg og plirende oyne bak brillene, ante noe om det. Han bare gikk, og ville jeg skulle ga sammen med ham i dag. Men min tur er a ha hodet for meg selv, og en japaner, om aldri sa vennlig, som snakker en blanding av japansk-engelsk, ville gjort meg helt tullete i hodet!
To menn passerte meg pa turen oppover i dag, langbeinte typer, som nok var oppe pa null komma null!
Maritasan som na skal ut og se om det finnes mat her i fjellet.
fredag 9. oktober 2009
Alt vel i Yokokawa
Er i en herlig liten by, med herlige mennesker, men tilgang til nett er minimalt, sa bare for a si at alt er vel.
Blir her til og med i morgen sondag, og drar videre mandag til Kariutzawa.
Maritasan
Blir her til og med i morgen sondag, og drar videre mandag til Kariutzawa.
Maritasan
onsdag 7. oktober 2009
Men paraply skal de ha
Mens denne damen sov sott, dro tyfonen forbi. Bare noen veltede skilt og nedfallsfrukt var alt jeg sa under inspeksjonen pa formiddagen. TV har som vanlig ellers i verden, underholdt oss med alt som kunne ga galt, og selvsagt alt som gikk galt: Containerhavn som flyttes som om det var legoklosser, hustak pa hustak oppa hustak, oversvommelser, ras og gater som ble elver, og stopp pa jernbanen (JR), og tenk nar togene star i et land med 127 mill. mennesker, da blir utfordringen noe storre enn nar NSB ma sette opp noen busser fra prarien pga at togforeren ble syk, sa hvorfor spor jeg, hvorfor gar folk i dette landet da med paraply???? Na skal en ny tyfon vare under utvikling utenfor Australia et sted. Sa folg med, folg med!
Regnet kom her i Takasaki onsdag, ca. 13.30, etter at jeg hadde gatt opp til templer pa andre siden av elven, der store villaer lever sitt tilbaketrukne liv i hoyden. Etter noen hundre trappetrinn var jeg ved malet. Underlig dette, hvordan menn lager seg minnesmerker. I Norge har vi Fritjof den Frokne, her har de Godness of Mercy pa 41,8 meter. En entreprenor ville spre buddistisk filosofi til folket, og reiste statuen som skuer ut over elven, Takasaki og langt innover i fjellene. Dit skal jeg i morgen. Var pa en liten tur for a se hvor lang tid det tar a komme ut av byen, ca en halv time oppdaget jeg. Ifolge resepsjonsdamene bor det 300.000 mennesker i byen! Det far jeg sjekke nar jeg kommer hjem, for ifolge samme damer, finnes det ikke noe tilbud av noe slag her i byen. Og gjett hva, Takasaki Museum of Art ligger rett over gaten. Jeg tar en tur innom.
Kroppen min lengter etter a ga, og na blir det a komme seg over fjellet. Vel fjell og fjell, sa langt er det mer hoydedrag, men sa ser jeg da heller ikke hva som skjuler seg der fremme, og det er faktisk riktig sa deilig.
Til dere som folger med sa har jeg tatt masser av bilder, vifter med pressekortet, det internasjonale, nar folk ser litt forundret ut, og sa stiller de seg opp og smiler. Du verden! Hva ville vel Elly ha sagt. Du og jag, ikke sant?
Maritasan
Oppdatering
3 drept og 64 skadet tyfon nr. 18, men i dag fredag skinner solen!
Regnet kom her i Takasaki onsdag, ca. 13.30, etter at jeg hadde gatt opp til templer pa andre siden av elven, der store villaer lever sitt tilbaketrukne liv i hoyden. Etter noen hundre trappetrinn var jeg ved malet. Underlig dette, hvordan menn lager seg minnesmerker. I Norge har vi Fritjof den Frokne, her har de Godness of Mercy pa 41,8 meter. En entreprenor ville spre buddistisk filosofi til folket, og reiste statuen som skuer ut over elven, Takasaki og langt innover i fjellene. Dit skal jeg i morgen. Var pa en liten tur for a se hvor lang tid det tar a komme ut av byen, ca en halv time oppdaget jeg. Ifolge resepsjonsdamene bor det 300.000 mennesker i byen! Det far jeg sjekke nar jeg kommer hjem, for ifolge samme damer, finnes det ikke noe tilbud av noe slag her i byen. Og gjett hva, Takasaki Museum of Art ligger rett over gaten. Jeg tar en tur innom.
Kroppen min lengter etter a ga, og na blir det a komme seg over fjellet. Vel fjell og fjell, sa langt er det mer hoydedrag, men sa ser jeg da heller ikke hva som skjuler seg der fremme, og det er faktisk riktig sa deilig.
Til dere som folger med sa har jeg tatt masser av bilder, vifter med pressekortet, det internasjonale, nar folk ser litt forundret ut, og sa stiller de seg opp og smiler. Du verden! Hva ville vel Elly ha sagt. Du og jag, ikke sant?
Maritasan
Oppdatering
3 drept og 64 skadet tyfon nr. 18, men i dag fredag skinner solen!
mandag 5. oktober 2009
Det skal ikke vaere lett
Akk ja, ikke bare er det tyfoner her i Japan. Landet har ogsa spesielle langhelger. Sa noe hotell i Kariuzawa til helgen er umulig, slik jeg tenkte. Ikke bare ma jeg vare her i Takasaki til fredag, jeg ma til og med ta meg en ekstra dag Isobe. Ikke vet jeg hva de driver med der, men det finnes vel et spisested, om ikke annet en Family Mart, som har billigmat i plast, vann og ol, og hva mer kan et menneske da forlange? For hva fikk Hokusai a spise, ra ris og en fisk han fanget i elven?
Arsaken til at det na gar i sneglefart er noe japanerne kaller Taiiku no hi (sportshelg?), og da skal alle skikkelige japanere ut pa tur. Finanskrise eller ikke. Forst mandag ettermiddag drar japanerne hjem. Skjonner ikke hva de reker etter, nar det er meldt darlig var. Sant og si er det fortsatt ikke tegn til tyfon, bare overskyet, 20 grader, bittelitt regn, jeg kunne vart i Kariuzawa for lenge siden. Kanskje er det skumle hotellmennesker som ser de kan tjene litt ekstra pa en slik tulling fra Norge. Skrem henne litt med en tyfon, si den kommer pa mandag og tirsdag, so bor hun her og hun vet jo ikke at alt er fullbooket til helgen,og vi far beholde henne litt til i Takasaki. Det er vindstille i butikker, restauranter og over alt ellers, sa vi ma holde pa den eneste turiste vi har. Ikke roter hun pa rommet, og har hittil ikke drukket seg full. Men damen har oppdaget en bar, og der snakker folk engelsk, og har artige besokende oppdaget jeg i gar kveld. De kan til og med blande min yndlingsdrikk og har am 4-Roses, sa jeg skal nok holde ut et par dager til i byen der lite skjer.
Provde a legge turen om Kusatsu, bjorner eller ikke bjorner, men heller ikke der var det rom for en stakkars kvinne fra prarien. A ligge under en busk med en bjorn var noe jeg drev med i min ungdom, og det er som alle vet en stund siden. Na foretrekker jeg bjorner innendors.
Turen de kommende 5 dager, blir en slags latkvinnetur pa 1. klasse, for nar det er spesiell helg, skrus prisene opp, og bare det dyreste er ledig! Men jeg far da lov til a ga!!!!! Alle himler med oynene og sier klart akkurat det samme alle i b-gjengen og andre over 66 sa nar jeg fortalte om min Hokusai-tur hjemme i gamlelandet.
Forresten sa har ogsa Japan Times fatt med seg at Norge er verdens beste land a bo i, og da far jeg heller lide litt da, med luksus og japansk vennlighet. Og en bar i gangavstand til hotellet.
Maritasan
PS Elly er ikke her og leser korrektur, sa dere far bare over med meg! DS
Arsaken til at det na gar i sneglefart er noe japanerne kaller Taiiku no hi (sportshelg?), og da skal alle skikkelige japanere ut pa tur. Finanskrise eller ikke. Forst mandag ettermiddag drar japanerne hjem. Skjonner ikke hva de reker etter, nar det er meldt darlig var. Sant og si er det fortsatt ikke tegn til tyfon, bare overskyet, 20 grader, bittelitt regn, jeg kunne vart i Kariuzawa for lenge siden. Kanskje er det skumle hotellmennesker som ser de kan tjene litt ekstra pa en slik tulling fra Norge. Skrem henne litt med en tyfon, si den kommer pa mandag og tirsdag, so bor hun her og hun vet jo ikke at alt er fullbooket til helgen,og vi far beholde henne litt til i Takasaki. Det er vindstille i butikker, restauranter og over alt ellers, sa vi ma holde pa den eneste turiste vi har. Ikke roter hun pa rommet, og har hittil ikke drukket seg full. Men damen har oppdaget en bar, og der snakker folk engelsk, og har artige besokende oppdaget jeg i gar kveld. De kan til og med blande min yndlingsdrikk og har am 4-Roses, sa jeg skal nok holde ut et par dager til i byen der lite skjer.
Provde a legge turen om Kusatsu, bjorner eller ikke bjorner, men heller ikke der var det rom for en stakkars kvinne fra prarien. A ligge under en busk med en bjorn var noe jeg drev med i min ungdom, og det er som alle vet en stund siden. Na foretrekker jeg bjorner innendors.
Turen de kommende 5 dager, blir en slags latkvinnetur pa 1. klasse, for nar det er spesiell helg, skrus prisene opp, og bare det dyreste er ledig! Men jeg far da lov til a ga!!!!! Alle himler med oynene og sier klart akkurat det samme alle i b-gjengen og andre over 66 sa nar jeg fortalte om min Hokusai-tur hjemme i gamlelandet.
Forresten sa har ogsa Japan Times fatt med seg at Norge er verdens beste land a bo i, og da far jeg heller lide litt da, med luksus og japansk vennlighet. Og en bar i gangavstand til hotellet.
Maritasan
PS Elly er ikke her og leser korrektur, sa dere far bare over med meg! DS
søndag 4. oktober 2009
I skyggen av en tyfon
Hokusai hadde ingen varmelding a stotte seg til, sa han gikk lystelig i vei, denne damen derimot tror pa ekspertene og er fast i Takasaki. Forst skulle det holje ned mandag, tirsdag, men na sier varekspertisen onsdag og torsdag, 100 mm minst, sa jeg ma ant. tilbringe dager i en sovnig liten by, med liten trafikk og stille og selvsagt vennlige mennesker. (sorry at det ikke finnes alle vokaler pa denne greia).
Selvsagt moter jeg folk. Ingen som gjor det samme som meg, men en eldre mann kom syklende pa en slik mini, stoppet og pratet i vei pa sitt sprak og jeg pa mitt. Vi hadde en lengre konversasjon som ingen av oss skjonte noe av, unntatt det vi selv sa, akkurat slik mennesker faktisk samsnakker ellers i verden og hjemme pa prarien.
Jeg har jo gatt pa prarien her i Gunma, noe mer tettbefolket enn den hjemme, felles er ogsa at jeg ikke alltid skjonner hva folk sier pa den hjemlige eller, nar jeg sitter i kom.styret!
Da jeg ankom hotellet i gar var beskjeden at nokkel fikk jeg ikke for 16.00. Her er det orden i sakene. Sa jeg dro til jernbanestasjonen for a fa litt informasjon om byne. Alt var pa japansk, men det satt en gammel kriger, pensjonert kaptein, pa kontoret og slo i hjel sondagen, en riktig pagaende gammel soldat som hadde vart bade her og drar, og ikke visste jeg at japanske soldater har vart i krigen. Men engelsk kunne han! Da han og JRmannen horte jeg skulle ga over Kasutso, ble det fart i kara. Umulig a ga alene, bjorner og det som verre er, og forresten sa gikk ikke Hokusai i over fjellet. JRmannen fikk ble meget alvorlig, og soldaten nesten krigersk! Hokusai gikk rundt, sa de belarte i kor, sa hor her unge dame, her skal du ga!!! Rout 18! JRmannen og jeg klarte a legge ny rute, trass i uendelig mange avbrytelser av den prateglade gamle krigeren om alt han ville ta meg med pa.
Jeg matte ty til mine aner fra vikingtiden for a slippe unna, da han sa det var uhofflig a si nei til en japaner. Jeg kunne da fortelle ham at vi vikingkvinner sier til nei til hvem det skal vare, og tenk, den tok han. Jeg sa at JRmannen smilte fornoyd!
Av alt dette har jeg lart at en ikke skal ta vaermenn og gamle krigere pa alvor.
Maritasan
fast i Takasaki!
Selvsagt moter jeg folk. Ingen som gjor det samme som meg, men en eldre mann kom syklende pa en slik mini, stoppet og pratet i vei pa sitt sprak og jeg pa mitt. Vi hadde en lengre konversasjon som ingen av oss skjonte noe av, unntatt det vi selv sa, akkurat slik mennesker faktisk samsnakker ellers i verden og hjemme pa prarien.
Jeg har jo gatt pa prarien her i Gunma, noe mer tettbefolket enn den hjemme, felles er ogsa at jeg ikke alltid skjonner hva folk sier pa den hjemlige eller, nar jeg sitter i kom.styret!
Da jeg ankom hotellet i gar var beskjeden at nokkel fikk jeg ikke for 16.00. Her er det orden i sakene. Sa jeg dro til jernbanestasjonen for a fa litt informasjon om byne. Alt var pa japansk, men det satt en gammel kriger, pensjonert kaptein, pa kontoret og slo i hjel sondagen, en riktig pagaende gammel soldat som hadde vart bade her og drar, og ikke visste jeg at japanske soldater har vart i krigen. Men engelsk kunne han! Da han og JRmannen horte jeg skulle ga over Kasutso, ble det fart i kara. Umulig a ga alene, bjorner og det som verre er, og forresten sa gikk ikke Hokusai i over fjellet. JRmannen fikk ble meget alvorlig, og soldaten nesten krigersk! Hokusai gikk rundt, sa de belarte i kor, sa hor her unge dame, her skal du ga!!! Rout 18! JRmannen og jeg klarte a legge ny rute, trass i uendelig mange avbrytelser av den prateglade gamle krigeren om alt han ville ta meg med pa.
Jeg matte ty til mine aner fra vikingtiden for a slippe unna, da han sa det var uhofflig a si nei til en japaner. Jeg kunne da fortelle ham at vi vikingkvinner sier til nei til hvem det skal vare, og tenk, den tok han. Jeg sa at JRmannen smilte fornoyd!
Av alt dette har jeg lart at en ikke skal ta vaermenn og gamle krigere pa alvor.
Maritasan
fast i Takasaki!
lørdag 3. oktober 2009
En underlig fremtoning
Svett, knallrad og litt sjelven i beina, apnet jeg dora til Honjo hotell. Hellow, sa en ung, og selvsagt pen mann, det er du som gar pa route 17! Han lo og lurte pa hvem jeg var, og svar fikk han selvsagt. Jeg burde ikke bli forbauset. Mannen kjorer sikkert opp og ned denne gamle highveien som de sier, og har lurt pa hvilken underlig fremtoning som langer ut med ryggsekk pa.
Sa en hilsen til fru Navarseter. I dag gikk jeg sann frem og tilbake mellom Vestby senter og Son, om Berg, trafikken her ute pa landsbygda er langt storre, men gjett hva fru samferdselsminister? De har fortau langs hele veien. Pa begge sider. Med hvitt metallgjerde mellom biler og meg. Jeg frykter alltid for livet nar jeg gar bare bort til Berg, med betongbiler dundrende forbi. Her hvor trafikken er tusendoblet, kan jeg ga trygt! Du ma gjerde ta en tur Liv Signe. I morgen er jeg Takasiki, og der er det trivelig. Jeg spanderer gjerne et glass kald ol. Den er faktisk bra!
Og tenk, i dag sa jeg fjellene jeg skal over. Jeg er hundre prosent sikker pa at Hokusai aldri gikk den veien. Svar skal jeg fa nar jeg kommer til Obuse, men det er 15 mil til. Na skal jeg ut og spise, og sa tilbake til hotellet for a folge med pa hvor langt tyfonen er kommet.
Maritasan
Sa en hilsen til fru Navarseter. I dag gikk jeg sann frem og tilbake mellom Vestby senter og Son, om Berg, trafikken her ute pa landsbygda er langt storre, men gjett hva fru samferdselsminister? De har fortau langs hele veien. Pa begge sider. Med hvitt metallgjerde mellom biler og meg. Jeg frykter alltid for livet nar jeg gar bare bort til Berg, med betongbiler dundrende forbi. Her hvor trafikken er tusendoblet, kan jeg ga trygt! Du ma gjerde ta en tur Liv Signe. I morgen er jeg Takasiki, og der er det trivelig. Jeg spanderer gjerne et glass kald ol. Den er faktisk bra!
Og tenk, i dag sa jeg fjellene jeg skal over. Jeg er hundre prosent sikker pa at Hokusai aldri gikk den veien. Svar skal jeg fa nar jeg kommer til Obuse, men det er 15 mil til. Na skal jeg ut og spise, og sa tilbake til hotellet for a folge med pa hvor langt tyfonen er kommet.
Maritasan
fredag 2. oktober 2009
Full fart for tyfonen tar meg
En dag hvile var vidunderlig. Tro hvor mye Hokusai hvilte? Eller om han ogsa hadde en tyfon i halene. Uansett, er det tid for en ny dag gjennom Japans aldri hvilende trafikk. Det slapp i alle fall Hokusai. Her i byen snakker ingen engelsk, men jeg har spist mer sushi enn pa lenge, bilde av maten er jo greit, men nar det jeg tror er en salat er en suppe med gress, er det en overraskelse, men det smakte godt. Jeg har sovet og sett at Tokyo sto pa hodet foer Rio stakk av med OL i 2016. Og forresten het byen jeg overnattet i for Kumagayo, for Aego.
I gar regnet det, og mandag skal tyfonen na oss, sa det blir en kort melding for jeg legger ut for a na Takasaki sondag kveld!
Maritasan
I gar regnet det, og mandag skal tyfonen na oss, sa det blir en kort melding for jeg legger ut for a na Takasaki sondag kveld!
Maritasan
torsdag 1. oktober 2009
Mil etter mil etter mil
Fottene er rare, viljen er sterk, Hokusai var selvsagt helt gal, og sa er jeg, ifolge herr apotekerektemann, hvor jeg ordnet med litt plaster og kremer til en hal som var vrang. Overnattet i Ogeo pa et hotell til 400 kroner, ikke darlig det, og herr hotellmann hadde ordnet med fru apoteker om hva jeg trengte, sa jeg folte meg helt som hjemme. Fru hotelldame lo og lo, og er tydelig den som kan engelsk av de to, men lot mannen stotre i vei, for ikke a gjore ektemannen flau. Det var noe i blikket hennes som sa, at jeg skulle gjerne gatt fra alt herog blitt med deg.
3 mil er tilbakelagt i dag, 7 tilsammen pa 3 dager, sa ingen skal si jeg ligger pa latsiden. Fottene mine mener at na far jeg ta det rolig, sa jeg blir her i Kumagaya i to netter.
I dag har jeg for forste gang kjent lukten av moden ris, og jeg sa traner hoyt der oppe i vakker plog. Jeg tror at Hokusai gikk forbi. Mest artig var da jeg narmet meg byen, og gikk innom en bensinstasjon og spurte om hvor hotellet mitt ligger. En ansatt, kvinne ca 40, tegnet og fortalte, og brukte hele seg, klart jeg fant frem. Men klok av skade spurte jeg en haug med kvinner og menn i hvite skjorter og marke benklar innenfor en dor av glass, om de visste hvor hotellet la. De bare fniste og skjonte absolutt ingen ting, sa jeg smilte og sa argigato, og gikk. Etter som jeg vandret oppdaget jeg at tegningen til damen pa bensinstasjonen hadde forklart alt riktig. Begynner a skjonne hvorfor Hokusai brukte en landbydame i sine tegninger til One Hundred poets. Han var ogsa en klok mann, den rare karen.
Har lyttet til koko fra gatelys i dag, sa hils Elly og si at alt er ved det gamle her i Japan!
Na skal det spises og drikkes kald ol!
Maritasan
3 mil er tilbakelagt i dag, 7 tilsammen pa 3 dager, sa ingen skal si jeg ligger pa latsiden. Fottene mine mener at na far jeg ta det rolig, sa jeg blir her i Kumagaya i to netter.
I dag har jeg for forste gang kjent lukten av moden ris, og jeg sa traner hoyt der oppe i vakker plog. Jeg tror at Hokusai gikk forbi. Mest artig var da jeg narmet meg byen, og gikk innom en bensinstasjon og spurte om hvor hotellet mitt ligger. En ansatt, kvinne ca 40, tegnet og fortalte, og brukte hele seg, klart jeg fant frem. Men klok av skade spurte jeg en haug med kvinner og menn i hvite skjorter og marke benklar innenfor en dor av glass, om de visste hvor hotellet la. De bare fniste og skjonte absolutt ingen ting, sa jeg smilte og sa argigato, og gikk. Etter som jeg vandret oppdaget jeg at tegningen til damen pa bensinstasjonen hadde forklart alt riktig. Begynner a skjonne hvorfor Hokusai brukte en landbydame i sine tegninger til One Hundred poets. Han var ogsa en klok mann, den rare karen.
Har lyttet til koko fra gatelys i dag, sa hils Elly og si at alt er ved det gamle her i Japan!
Na skal det spises og drikkes kald ol!
Maritasan
tirsdag 29. september 2009
Damen forsov seg
Sann gar det nar mobilen gar pa norsk tid. Jeg kom meg forst fra hotellet 10.15, men jeg kom meg til route 17 og gikk og gikk, og gjett om gaveier gar opp og ned ogsa her i Japan. Litt for 17 var jeg kommet til Saitama, og har gatt ca 25 kilometer, merkes pa fottene. Og ja Elly, jeg fant kafe der en eldre dame serverte deilig kaffe ca 12, snakket japansk til meg og vi skjonte hverandre veldig godt!
Har spist deilig sushi her pa hotellet, Nagomi, hotell Plaza, na er jeg mett, litt trott i bena, og innser at jeg ma ta det litt mer med ro. Sa langt viser som alltid japanske kvinner vei for meg, menn haster forbi, sa det har jeg lart at menn ma vare eldre skal jeg fa service! Na gar jeg og legger meg.
Maritasan
Har spist deilig sushi her pa hotellet, Nagomi, hotell Plaza, na er jeg mett, litt trott i bena, og innser at jeg ma ta det litt mer med ro. Sa langt viser som alltid japanske kvinner vei for meg, menn haster forbi, sa det har jeg lart at menn ma vare eldre skal jeg fa service! Na gar jeg og legger meg.
Maritasan
søndag 27. september 2009
Asa og jeg er i fin form
Igjen matte det omkamp til mellom Asa og Hakuho, for Asa vant sin 24 Emperor Cup tittel. Selv har tre vakre kvinner pa turistinformasjonen pa Narita brukt to timer for a finne en vei jeg kan folge. Med kart bare pa japansk, blir det selvsagt en utfordring, men med slike vennlige og alltid hjelpsomme mennesker rundt meg, ca. 120 millioner, burde ikke det vare noe problem.
Tenk selveste statsministeren dukket opp pa slutten av turneringen i gar. Det var litt av en bursdagpresang til Ellys helt Asa. Min helt Kotooshu slengte sin motspiller elegant ut over sidelinjen, og da er denne damen fornoyd.
Her er svettende varmt, men i morgen og et par dager er det meldt, iflg. yr selvsagt, regn og rundt 20.
Tok meg herlig kaffe og to kvinner, som jeg trodde var studenter, men altsa ca. 40, pluss eieren mr.Ikeda fant nye kart og hjalp til, og gjett hva? damene Masae Kurobayashi og Mamiko Kobayashi, fulgte meg og viste hvordan jeg skal ga i morgen tidlig for a finne rout 17. Gjennom stasjonen Elly, men jeg fant tilbake, fant hotellet, og star altsa her og legger inn litt nytt fra verdensbyen. Neste hvil er booket, og sa er det bare for denne damen a finne frem.
Til na har jeg bare lovet damene pa Narita og de to pa kafeen a komme tilbake og fortelle om turen, og reisen er egentlig ikke begynt!!!!!. Tror boken min ma komme ut pa japansk!
Hokusai hadde klart en enklere oppgave, og det skal han fa hore nar jeg bare treffer pa han!
Maritasan
Tenk selveste statsministeren dukket opp pa slutten av turneringen i gar. Det var litt av en bursdagpresang til Ellys helt Asa. Min helt Kotooshu slengte sin motspiller elegant ut over sidelinjen, og da er denne damen fornoyd.
Her er svettende varmt, men i morgen og et par dager er det meldt, iflg. yr selvsagt, regn og rundt 20.
Tok meg herlig kaffe og to kvinner, som jeg trodde var studenter, men altsa ca. 40, pluss eieren mr.Ikeda fant nye kart og hjalp til, og gjett hva? damene Masae Kurobayashi og Mamiko Kobayashi, fulgte meg og viste hvordan jeg skal ga i morgen tidlig for a finne rout 17. Gjennom stasjonen Elly, men jeg fant tilbake, fant hotellet, og star altsa her og legger inn litt nytt fra verdensbyen. Neste hvil er booket, og sa er det bare for denne damen a finne frem.
Til na har jeg bare lovet damene pa Narita og de to pa kafeen a komme tilbake og fortelle om turen, og reisen er egentlig ikke begynt!!!!!. Tror boken min ma komme ut pa japansk!
Hokusai hadde klart en enklere oppgave, og det skal han fa hore nar jeg bare treffer pa han!
Maritasan
fredag 25. september 2009
Hokusai, jeg er klar
Gamle damer
leker ute
gamle leker
solen daler
nå er nå
Jo, jeg har det bra, og er klar til å gå mil etter mil, om ikke samme sti, så i samme retning som Hokusai. Kart over hvor veien går har jeg fortsatt ikke fått, men når jeg kommer til Narita skal jeg sette meg ned og si: Gi meg kart! og bli sittende til jeg har holder i dem, hardt.
Forberedelsene har vært mange, lange og underlige, hvor rare skal du få lese når boken min kommer ut. Alt som har skjedd siden jeg bestemte meg for å gå fra Tokyo til Obuse (24 mil med bil på motorvei), har gjort at jeg har innsett at - å leve er å være i bevegelse. I kropp og sjel.
Kanskje møter jeg kvinnen som Hokusai brukte i sine stikk til "One hundred Poets", eller kanskje er det lille meg som skal se verden med mine øyne og skrive ned det jeg ser!
Og grunne over hvorfor kvinnelige diktere gjorde det så stort ved hoffet mellom 800 og år 1235,
og at det bare er to kvinner i den nye regjeringen i solens land.
Som sumotilhenger må jeg også ta med at Asa er ubeseiret så langt i høstens turnering, og satser på å vinne sin 24 Emperor Cup på søndag, da han i følge Japan Times fyller 29 år. Min helt Kotooshu er ikke i form, (8-4).
Når jeg finner en nettkafe legger jeg kanskje inn litt, uten at jeg lover stort mer enn å fortelle hvor langt jeg har kommet. Kanskje.
Marit
http://search.japantimes.co.jp/cgi-bin/ss20090925b1.html
leker ute
gamle leker
solen daler
nå er nå
Jo, jeg har det bra, og er klar til å gå mil etter mil, om ikke samme sti, så i samme retning som Hokusai. Kart over hvor veien går har jeg fortsatt ikke fått, men når jeg kommer til Narita skal jeg sette meg ned og si: Gi meg kart! og bli sittende til jeg har holder i dem, hardt.
Forberedelsene har vært mange, lange og underlige, hvor rare skal du få lese når boken min kommer ut. Alt som har skjedd siden jeg bestemte meg for å gå fra Tokyo til Obuse (24 mil med bil på motorvei), har gjort at jeg har innsett at - å leve er å være i bevegelse. I kropp og sjel.
Kanskje møter jeg kvinnen som Hokusai brukte i sine stikk til "One hundred Poets", eller kanskje er det lille meg som skal se verden med mine øyne og skrive ned det jeg ser!
Og grunne over hvorfor kvinnelige diktere gjorde det så stort ved hoffet mellom 800 og år 1235,
og at det bare er to kvinner i den nye regjeringen i solens land.
Som sumotilhenger må jeg også ta med at Asa er ubeseiret så langt i høstens turnering, og satser på å vinne sin 24 Emperor Cup på søndag, da han i følge Japan Times fyller 29 år. Min helt Kotooshu er ikke i form, (8-4).
Når jeg finner en nettkafe legger jeg kanskje inn litt, uten at jeg lover stort mer enn å fortelle hvor langt jeg har kommet. Kanskje.
Marit
http://search.japantimes.co.jp/cgi-bin/ss20090925b1.html
onsdag 6. mai 2009
Gratis underholdning på prærien
Du kan si hva du vil om kommunestyret i Vestby, og det gjør jeg gjerne, men kjedelig er det ikke. Hadde ikke gjengen satt frist på maks fem timer lange forestillinger, ville mandagsmøtet neppe vært over før alle lå halvdøde under det lyddempende taket. Utsultet, men fornøyde, over at ordføreren lot de snakke og snakke om alt mulig annet. Du bør unne deg en tur på neste møte, om du orker en 18. mai-mandag. Men ta med mat og drikke.
Vestby har liten tradisjon for å sette grenser for taletrengte lokalpolitikere. Småpartiene har alltid gjort sitt for å forlenge møtene til det doble. SV er mesteren i å gå opp og ned på talerstolen med stadig nye argumenter, enten det er for eller mot det storpartiene mener.
Venstre liker lange og noe innfløkte forslag, som de ikke trykker opp på forhånd. Helt sikkert i håp om at resten av gjengen skal føle seg så dumme at de ikke tør stemme i mot. Men det sitter alltid minst 20 års erfaring på benkene som trenger røykepause, krever forslaget trykket opp og finlest med et lite gruppemøte. Dermed tikker sekunder til minutter og timer, og alle som bare har ei kjerring som venter, slipper å gå for tidlig hjem.
Ord og uttrykk er en annen artig ting med våre folkevalgte. Venstres gruppeleder briljerer ofte, enten hun snakker om Pondus eller leser opp fra vedtekter og paragrafer. På nynorsk. KrF holdt innlegg om soppsporer som formerer seg ved tilførsel av fuktighet. Vi var flere på bakerste benk som så oss engstelige rundt, etter som varmen steg ut gjennom forstillingen.
I en time hadde partiene gjentatt seg selv så mange ganger om Hølen skole, at ordføreren imponerte oss som satt i døra, da han endelig kunne ta forslaget opp til votering. Derimot brummet flere i første røykepause at han burde ha banket ned alle som gjentok seg selv, og ellers var enige med forrige taler. Selvsagt kom klagene fra eget og de to andre store partiene, der de fleste sitter stille på stolen og ikke sier et ord. Heldigvis.
De tause i storpartiene er som kjent bare stemmefyll. I Vestby er de 35 representantene også plassert slik at de sitter med ryggen til publikum. Helt sikkert fordi folkevalgte skal slippe å se ansiktsuttrykkene til rasende foreldre, soninger, pensjonister, grunneiere, gjenger fra Garder og Hølen, som stables helt bak og ut gjennom døra. Selv har jeg folkevalgte mistenk for å snu ryggen til publikum for at vi tilhørere ikke skal se hvem av politikerne som himler med øynene, griner på nesa og halvsover over uleste dokumenter.
Mandagen viste også at moderne teknikk ikke har nådd alle kommunestyrerepresentanter. Å åpne e-posten mer enn en gang i uken blir for vanskelig. Derfor hadde ikke alle lest forslaget til nye SFO-satser. Bra forslag forresten, som denne pensjonisten leste på kommunens webside. Men det er helt klart for avansert for opptil flere. Selv det å ta en telefon til kommunen å etterlyse papirer, stikke innom rådhuset for å hente dem, er for mye forlangt av en stakkars folkevalgt, som i dette halvåret blir belemret med hele fire kommunestyremøter.
Etter at gjengen hadde vært innom; vi møter oss selv i døra - songleikar - meditasjon - få fyr på kalkulatoren - vi er ved eit veiskille - grove brudd på regnskapsloven (!!!) - supperåd – jeg lenker meg fast - det er ikke en menneskerett å sparke fotball om vinteren - kunstgress er naturstridig - Vestby har verdens dyktigste administrasjon - velforeninger har ikke innsigelsesrett (og takk for det) - hva var det vi vedtok? - og ordføreren et par ganger måtte be om ro i salen (blant de folkevalgte altså), var forestillingen over.
Trette småbarnsmødre som hadde vært oppe siden seks om morgenen, levert unger og ikke fått i seg en skikkelig matbit før møtet begynte klokken 1700, forsto en ting. Ved neste valg skal de stå øverst på lista, bli ordfører og innføre regler tilpasset småbarnsforeldre som har viktigere oppgaver å utføre, enn å snakke om alt mulig annet.
Vestby har liten tradisjon for å sette grenser for taletrengte lokalpolitikere. Småpartiene har alltid gjort sitt for å forlenge møtene til det doble. SV er mesteren i å gå opp og ned på talerstolen med stadig nye argumenter, enten det er for eller mot det storpartiene mener.
Venstre liker lange og noe innfløkte forslag, som de ikke trykker opp på forhånd. Helt sikkert i håp om at resten av gjengen skal føle seg så dumme at de ikke tør stemme i mot. Men det sitter alltid minst 20 års erfaring på benkene som trenger røykepause, krever forslaget trykket opp og finlest med et lite gruppemøte. Dermed tikker sekunder til minutter og timer, og alle som bare har ei kjerring som venter, slipper å gå for tidlig hjem.
Ord og uttrykk er en annen artig ting med våre folkevalgte. Venstres gruppeleder briljerer ofte, enten hun snakker om Pondus eller leser opp fra vedtekter og paragrafer. På nynorsk. KrF holdt innlegg om soppsporer som formerer seg ved tilførsel av fuktighet. Vi var flere på bakerste benk som så oss engstelige rundt, etter som varmen steg ut gjennom forstillingen.
I en time hadde partiene gjentatt seg selv så mange ganger om Hølen skole, at ordføreren imponerte oss som satt i døra, da han endelig kunne ta forslaget opp til votering. Derimot brummet flere i første røykepause at han burde ha banket ned alle som gjentok seg selv, og ellers var enige med forrige taler. Selvsagt kom klagene fra eget og de to andre store partiene, der de fleste sitter stille på stolen og ikke sier et ord. Heldigvis.
De tause i storpartiene er som kjent bare stemmefyll. I Vestby er de 35 representantene også plassert slik at de sitter med ryggen til publikum. Helt sikkert fordi folkevalgte skal slippe å se ansiktsuttrykkene til rasende foreldre, soninger, pensjonister, grunneiere, gjenger fra Garder og Hølen, som stables helt bak og ut gjennom døra. Selv har jeg folkevalgte mistenk for å snu ryggen til publikum for at vi tilhørere ikke skal se hvem av politikerne som himler med øynene, griner på nesa og halvsover over uleste dokumenter.
Mandagen viste også at moderne teknikk ikke har nådd alle kommunestyrerepresentanter. Å åpne e-posten mer enn en gang i uken blir for vanskelig. Derfor hadde ikke alle lest forslaget til nye SFO-satser. Bra forslag forresten, som denne pensjonisten leste på kommunens webside. Men det er helt klart for avansert for opptil flere. Selv det å ta en telefon til kommunen å etterlyse papirer, stikke innom rådhuset for å hente dem, er for mye forlangt av en stakkars folkevalgt, som i dette halvåret blir belemret med hele fire kommunestyremøter.
Etter at gjengen hadde vært innom; vi møter oss selv i døra - songleikar - meditasjon - få fyr på kalkulatoren - vi er ved eit veiskille - grove brudd på regnskapsloven (!!!) - supperåd – jeg lenker meg fast - det er ikke en menneskerett å sparke fotball om vinteren - kunstgress er naturstridig - Vestby har verdens dyktigste administrasjon - velforeninger har ikke innsigelsesrett (og takk for det) - hva var det vi vedtok? - og ordføreren et par ganger måtte be om ro i salen (blant de folkevalgte altså), var forestillingen over.
Trette småbarnsmødre som hadde vært oppe siden seks om morgenen, levert unger og ikke fått i seg en skikkelig matbit før møtet begynte klokken 1700, forsto en ting. Ved neste valg skal de stå øverst på lista, bli ordfører og innføre regler tilpasset småbarnsforeldre som har viktigere oppgaver å utføre, enn å snakke om alt mulig annet.
torsdag 16. april 2009
Napoleon med sin hær og Sonja Røverdatter
Snart bør alle eksperter i vår lille andedam ha uttalte seg i Røkke-saken. Og er hun ikke ekspert, gjør media henne til det. Derfor er det rart at fiskeriministeren ikke er blitt oppringt? Når jeg ser Røkke tenker jeg jo automatisk på fisk. Ja, også hummer. Rød og dyr som smaker deilig med riktig vin. Når journalister ikke kan fordra Røkke, kan det være at han ikke har spandert hummer på småtassene i media. Media ser jo ikke bare på seg selv som den fjerde statsmakt, den ser på seg selv som Napoleon. Selve makten. Ja all makt.
Ut fra dette er min mistanke at Røkke gir blanke i bladskrivere. Ja, at han synes gjengen som mener de vet best om alt her i verden, er en bråte med tullinger. Jeg må medgi at Røkke har et poeng her. Selv tenker jeg alltid på de rare små trollene i Sonja Røverdatter. Du vet de som ligger nede i gresset og ikke ville synes i det hele tatt om de ikke hoppet opp og ned og stadig spurte: Hvorfor det da? Hvorfor det da?
Når for eks. NRK-reporteren gjentar og gjentar overfor statsministeren; så er du forbannet på Røkke, uten at statsministeren sier ja, og så gjentar spørsmålet, men du er vel forbannet på Røkke? Igjen uten å få et ja, da må jeg si at jeg beundrer statsministeren som ikke langer ut og slår ned et av medlemmene med i Napoleon med sin hær. Men det er tydelig at denne formen for jounalistikk er fryktelig inn på TV og nettsider, jo enklere, jo bedre, og jo dummere? For du trenger jo ikke vite noe som helst for å formulere slike spørsmål. Jeg skjønner også at denne typen jounalistikk imponerer noen, men gjør meg uendelig trist.
Jeg har aldri vært en ihuga fan av Røkke, men nå begynner jeg faktisk å like fyren. Stoltenberg har jeg alltid likt, og mediakjøret har ikke endret det. Tvert om.
Etter landsmøtet regner jeg med å få mye artig stoff om mange menn, slik at jeg kan skrive den endelig boken om hvorfor menn gjør så mye rart. I min lille notisbok er det alt kommet flere nedtegnelser som skal studeres grundig.
Marit H. sånn i full fart mellom husvask og vårstell.
Ut fra dette er min mistanke at Røkke gir blanke i bladskrivere. Ja, at han synes gjengen som mener de vet best om alt her i verden, er en bråte med tullinger. Jeg må medgi at Røkke har et poeng her. Selv tenker jeg alltid på de rare små trollene i Sonja Røverdatter. Du vet de som ligger nede i gresset og ikke ville synes i det hele tatt om de ikke hoppet opp og ned og stadig spurte: Hvorfor det da? Hvorfor det da?
Når for eks. NRK-reporteren gjentar og gjentar overfor statsministeren; så er du forbannet på Røkke, uten at statsministeren sier ja, og så gjentar spørsmålet, men du er vel forbannet på Røkke? Igjen uten å få et ja, da må jeg si at jeg beundrer statsministeren som ikke langer ut og slår ned et av medlemmene med i Napoleon med sin hær. Men det er tydelig at denne formen for jounalistikk er fryktelig inn på TV og nettsider, jo enklere, jo bedre, og jo dummere? For du trenger jo ikke vite noe som helst for å formulere slike spørsmål. Jeg skjønner også at denne typen jounalistikk imponerer noen, men gjør meg uendelig trist.
Jeg har aldri vært en ihuga fan av Røkke, men nå begynner jeg faktisk å like fyren. Stoltenberg har jeg alltid likt, og mediakjøret har ikke endret det. Tvert om.
Etter landsmøtet regner jeg med å få mye artig stoff om mange menn, slik at jeg kan skrive den endelig boken om hvorfor menn gjør så mye rart. I min lille notisbok er det alt kommet flere nedtegnelser som skal studeres grundig.
Marit H. sånn i full fart mellom husvask og vårstell.
lørdag 28. mars 2009
Var det fest eller?
Aldri har denne damen vært på boklansering, men er andre like tullete som min fredag kveld, trenger ingen bekymre seg for at bokskriving ikke er liv laga. Her er Elly og jag, vet du, i fin form. Bare gudene vet hvor mange rosa som gikk med, men gøy var det, rakk toget og kom vel hjem på glatten.Takk til dere alle som kom, uten ville festen blitt grusomt kjedelig.
Forresten, utrolig mye OK karer på bowlingen sånn sent på fredagen. Helt klart feil tidspunkt vi i Splitterpine bowler, mandag? kl. 15.00? Vi må skifte både tid og dag, jenter.
Må bare føye til da at Asa vant lørdag, men ligger to under Haku, så morgendagens avsluttende kamp blir egentlig litt kjedelig. Haku slengte også min helt i dyhoen, Kotoosho gjør det likevel ganske bra i turneringen. Bedre enn da vi så gutta i fjor. Nå skal det bakes Marits grove, slikt av tjukke slekta får litt å bite i i påsken. Og tenkt, det snør ikke ute!!!!!!!
Marit på en lørdag formiddag.
torsdag 26. mars 2009
Haku mot seier
Asa tapte igjen, det er ikke mer å si. To dager igjen av turneringen i Osaka, står Asa med to tap. Haku er fortsatt ubeseiret, så denne gangen går det mot tap for vår mongoler. Vi får trøste oss med at Haku er fra samme land. Kotoosho gjør det ikke så verst, og det tar vi med oss til kveldens store begivenhet, der vi er rundt 25 stykker som skal sette Metro Bowling på hodet, når boken Hvorfor menn gjør så mye rart, blir lansert!
Vi skal selvsagt skåle for våre helter. Datoen for lanseringen er selvsagt valgt med omhu. Det var denne dagen for ett år siden vi fikk svaret på oppgaven som var målet med første prosjekt i Marits seniortilværelse. Under et eksklusivt måltid (se bildet av forretten) avla Hokusai oss en svevende visitt og avleverte sitt svar, før vår åndelige veileder forsvant inn i nattemørket mellom skyskraperne i det som en gang var hans by Edo, nå Tokyo.
EM&EM
Omtalen av mitt eminente bokprosjekt
Nedenfor kan du lese omtalen av boka, og vil du lese den, kan du gå i en bokhandel og bruke ISBN nummer 978-82-998003-0-3, mitt navn eller tittelen.
26 er påmeldt til boklanseringen i morgen, alt i rosa, slik det hvøer seg når menn står på dagsorden!
"Hvorfor menn gjør så mye rart"
Kan kvinner over 60 finne svaret ved å reise til solens land og studere sumobrytere?
Prosjektarbeid ved overgang til seniortilværelsen.
Forfatter: Marit Haugsbakken
Forsidetegning: Olav Skogseth
Har du vært på et kjøpesenter en formiddag? Stort eller lite, så er de stappfulle av seniorer som sprader rundt. Drikker kaffekopp på kopp, handler og prater. I en evigvarende vandring er denne massen på vei mot slutten. Vandringen vil ta 20-30 år. Det er omtrent like lenge som vi var i arbeidslivet.
Håndboken er skrevet for å gi dagens, og ikke minst fremtidens seniorer, ideer om hvordan det er mulig å gjøre seniortilværelsen spennende, selvutviklende og stappfull av galskap.
Fordelen med prosjekt er at det kan være hva som helst. Alle arbeidstakere har vært med i minst 15, og sitter derfor med topp erfaring til å skape sitt eget.
Boken tar utgangspunkt i forfatterens første prosjekt. Det ble en tur til solens land sammen med en bowlingkollega. Turen førte til intense studier av sumobrytere og ellers alle andre menn som gjør mye rart. Boken forteller hvordan ideen til første prosjekt kom, planlegging med rødvin og oppretting av blog. Hvilket resulterte i flere menn enn forfatteren hadde drømt om. Og ja, forfatteren fant svaret på hennes første seniorprosjekt.
Boken gir også verdifulle ideer til nye prosjekt fra enkle til de mer krevende, og selvsagt hvordan alt kan finansieres, om du tør å gjøre som Hans og Grete, spise av huset.
Bestill, les og få deg en god latter.
Har du vært på et kjøpesenter en formiddag? Stort eller lite, så er de stappfulle av seniorer som sprader rundt. Drikker kaffekopp på kopp, handler og prater. I en evigvarende vandring er denne massen på vei mot slutten. Vandringen vil ta 20-30 år. Det er omtrent like lenge som vi var i arbeidslivet.
Håndboken er skrevet for å gi dagens, og ikke minst fremtidens seniorer, ideer om hvordan det er mulig å gjøre seniortilværelsen spennende, selvutviklende og stappfull av galskap.
Fordelen med prosjekt er at det kan være hva som helst. Alle arbeidstakere har vært med i minst 15, og sitter derfor med topp erfaring til å skape sitt eget.
Boken tar utgangspunkt i forfatterens første prosjekt. Det ble en tur til solens land sammen med en bowlingkollega. Turen førte til intense studier av sumobrytere og ellers alle andre menn som gjør mye rart. Boken forteller hvordan ideen til første prosjekt kom, planlegging med rødvin og oppretting av blog. Hvilket resulterte i flere menn enn forfatteren hadde drømt om. Og ja, forfatteren fant svaret på hennes første seniorprosjekt.
Boken gir også verdifulle ideer til nye prosjekt fra enkle til de mer krevende, og selvsagt hvordan alt kan finansieres, om du tør å gjøre som Hans og Grete, spise av huset.
Bestill, les og få deg en god latter.
Marit Haugsbakken
lørdag 21. mars 2009
Se også Splitterpine
I dag har Independent en artikkel om sumoverden, og til venstre ser vi Asa rett før han skal til vise sine balansekrefter og litt til.
På bloggen Elly og jeg hadde til Japan i fjor, legger jeg inn nytt fra årets turnering i Osaka,
er adressen til den bloggen.
Jeg hilser i dag alle iranere som feirer nyttår, og spesielt mine persiske venner her på Pepperstad Skog, og ønsker godt nytt år med alle syv s'er på bordet.
onsdag 18. mars 2009
Boka klar med party
Vel så er prosjekt 2 klar fra denne forfatteren. Den har sitt fantastiske utspring i hva som skjedde for ett år siden, da jeg var i Osaka og Japan for å finne ut hvorfor menn gjør så mye rart, prosjekt 1 i min seniortilværelse. Du kan bestille den via en bokhandel nær deg, bare du har tittel, forfatterens navn eller rett og slett ISBN 978-82-998003-0-3Foreløpig har ingen slaktet boken. Det er da også en meget overkommelig liten greie, så det er ikke mye å bruke verken øks eller kniv på. Knapt nok fem ord. Fritt valg her. Men 27.3 kl. 20.30 er det lanseringsparty hos Metro Bowling, hvor ideen kom som en knusende strike. Per stiller med rosa ballonger, Elly brun og vakker etter teltturen i Jordan, og forfatteren? Hun bare gleder seg!
Våren er kommet til prærien, solen titter inn i vinduet. Ikke bry deg om at klokkeslettet for dette innlegget viser noe helt annet. Ingen ting er lenger som det ser ut på nett.
Marit H.
lørdag 28. februar 2009
Boklansering snart klar
Korrektur på boka "Hvorfor menn gjør så mye rar", prosjektarbeid ved inngang til seniortilværelsen, er unnagjort. Denne eminente bok blir trykket til uken, Paul hos Follotrykk har ordnet det hele, og forfatteren håper alt er klart til boklansering i slutten av mars. Går alt etter planen blir det party hos Metro bowling, der ideen vokste frem, fredag 27.3. Da skulle seniorgjengen i ØB også være tilbake fra Jordan, brune og opplagte til en fest.
Forfatteren er ellers i gang med prosjekt tre, i Hokusais fotspor. Her har det oppstått et par problemer. 1 - det finnes ikke kart her i landet over stier fra Tokyo til Obusa, 2 - så hvordan skal hotell med onse og alt tilbehør for denne damens såre føtter bestilles når forfatteren ikke vet hvor veien går?
Skulle noen ha kart over stier, så gi en liten melding.
Mer siden når endelige detaljer for boklanseringen er klar.
Marit
Forfatteren er ellers i gang med prosjekt tre, i Hokusais fotspor. Her har det oppstått et par problemer. 1 - det finnes ikke kart her i landet over stier fra Tokyo til Obusa, 2 - så hvordan skal hotell med onse og alt tilbehør for denne damens såre føtter bestilles når forfatteren ikke vet hvor veien går?
Skulle noen ha kart over stier, så gi en liten melding.
Mer siden når endelige detaljer for boklanseringen er klar.
Marit
søndag 11. januar 2009
Nyttårshilsen til alle ordførere i hele landet
Ordførere har vanskelige dager, og her følger min oppfordring til å gjøre alle ordførere gladere. Selv om dette er skrevet for vår kjære ordfører her på prærien, kan du bare tenke på din, ditt og naboers ønsker, så passer det sikkert.
----
Kø utenfor ordførerens kontor
Store og små er invitert til ordførerens kontor i 2009. Han sa det rett ut til meg: Min dør er åpen, og alle er hjertelig velkommen til en prat. Ordføreren gjorde ingen unntak, så vidt jeg husker, for de som bor i Son og på Garder. Når jeg tror køen blir kjempelang, skyldes det alt folk bare her på prærien har sagt til meg i løpet av høsten.
Jeg kan ikke ta med alt, men en lettere irritert mor husker jeg godt. Du bør jammen skrive om manglende tilbud til barn som ikke vil drive konkurranseidrett, sa damen. Det finnes faktisk barn som bare vil kaste ball, balansere, hoppe og løpe om kapp, uten annet mål enn å ha det gøy. Ikke alle har tenkt å bli norgesmester, vet du. Kvinnen så meg rett inn i øynene, og der og da var jeg klar til å si både ja og amen. Det blikket bør ordføreren kjenne. Damen må først i køen.
Andre er opptatt av trafikk. Veldig mange faktisk. En nylig tilflyttet danske spurte meg: Hva er det med politikere i denne kommunen som ikke bygger fortau? Vi sto ved Moradammen og så innover mot Pepperstad Skog. Ingen skal si at området bugner av fortau. Sorry, sa jeg. Her i landet foretrekker vi å lage trafikksikring i ETTERTID. Vår danske venn og alle som venter på et fortau eller en gang- og sykkelvei, bør inn i køen.
Som kjent ble landet planlagt (og planlegges) av menn som kjører bil. Først skal bilen frem, så tullinger som sykler og går. Alt som smaker av tilrettelegging for denne gruppen, er derfor bygd så tungvint som mulig. Over- og underganger, bratte trapper og omveier, ja har du sett undergangen på Ski stasjon? Hvem tør trille barnevogn nedover de bratte trappene, for plankene er vel ikke beregnet for rullestolbrukere? Alle som har gått bak en barnevogn vet at det har planleggere aldri gjort. Alle foreldre med barn som går og sykler pluss mødre med barnevogn, må inn i køen.
Mange veier ble planlagt den gang bare to i kommunen hadde bil og ingen hadde traktor. På tur til Hvitsten kan jeg stå i timevis å lytte til en person, som gjennom mange år har prøvd å få veien lagt om. Den går gjennom tunet hans. Det er mange av dem i Vestby. Ja finnes det fylkesveier som ikke går gjennom et gårdstun? Alle med fylkes/kommunal vei gjennom tunet må selvsagt inn i køen.
Så er det støyen da. For meg er det en gåte at planleggere og lokalpolitikere har gjennomført utbygging uten å løfte en finger for å hindre trafikkstøy. Alle som er plaget med trafikkstøy må inn i køen. Nå begynner den å bli lang. Men skitt au.
Jeg tror ordføreren blir glad når han stiller på jobb i det nye året, og ser at det står kø ut gjennom døren, over parkeringsplassen, så folk må sitte på steiner og lese dikt mens de venter. Han vil hoppe i været av glede over at innbyggerne endelig drar til rådhuset med sine klager, og ikke bare sitter hjemme og sturer.
Først da gir vi ordføreren muligheten til å gjøre jobben vi har valgt ham til. Ansikt til ansikt er tingen. Ikke sutrende på et hjørne eller ved et kaffebord. Ordføreren vår er tilsnakkendes. Han er også mer enn villig til å ta turen ut til folket. Be ham ta med jentene på planavdelingen og et par yngre fra kommunestyret. Spesielt når han tar turen til en ungdomsskole eller idrettslag. Dialogen går lettere, når ungdommen ser at det ikke bare er besteforeldregenerasjonen som jobber og styrer i kommunen.
Mitt nyttårsønske er at køen varer til langt ut i april. Det har ordføreren fortjent. Vi også.
----
Kø utenfor ordførerens kontor
Store og små er invitert til ordførerens kontor i 2009. Han sa det rett ut til meg: Min dør er åpen, og alle er hjertelig velkommen til en prat. Ordføreren gjorde ingen unntak, så vidt jeg husker, for de som bor i Son og på Garder. Når jeg tror køen blir kjempelang, skyldes det alt folk bare her på prærien har sagt til meg i løpet av høsten.
Jeg kan ikke ta med alt, men en lettere irritert mor husker jeg godt. Du bør jammen skrive om manglende tilbud til barn som ikke vil drive konkurranseidrett, sa damen. Det finnes faktisk barn som bare vil kaste ball, balansere, hoppe og løpe om kapp, uten annet mål enn å ha det gøy. Ikke alle har tenkt å bli norgesmester, vet du. Kvinnen så meg rett inn i øynene, og der og da var jeg klar til å si både ja og amen. Det blikket bør ordføreren kjenne. Damen må først i køen.
Andre er opptatt av trafikk. Veldig mange faktisk. En nylig tilflyttet danske spurte meg: Hva er det med politikere i denne kommunen som ikke bygger fortau? Vi sto ved Moradammen og så innover mot Pepperstad Skog. Ingen skal si at området bugner av fortau. Sorry, sa jeg. Her i landet foretrekker vi å lage trafikksikring i ETTERTID. Vår danske venn og alle som venter på et fortau eller en gang- og sykkelvei, bør inn i køen.
Som kjent ble landet planlagt (og planlegges) av menn som kjører bil. Først skal bilen frem, så tullinger som sykler og går. Alt som smaker av tilrettelegging for denne gruppen, er derfor bygd så tungvint som mulig. Over- og underganger, bratte trapper og omveier, ja har du sett undergangen på Ski stasjon? Hvem tør trille barnevogn nedover de bratte trappene, for plankene er vel ikke beregnet for rullestolbrukere? Alle som har gått bak en barnevogn vet at det har planleggere aldri gjort. Alle foreldre med barn som går og sykler pluss mødre med barnevogn, må inn i køen.
Mange veier ble planlagt den gang bare to i kommunen hadde bil og ingen hadde traktor. På tur til Hvitsten kan jeg stå i timevis å lytte til en person, som gjennom mange år har prøvd å få veien lagt om. Den går gjennom tunet hans. Det er mange av dem i Vestby. Ja finnes det fylkesveier som ikke går gjennom et gårdstun? Alle med fylkes/kommunal vei gjennom tunet må selvsagt inn i køen.
Så er det støyen da. For meg er det en gåte at planleggere og lokalpolitikere har gjennomført utbygging uten å løfte en finger for å hindre trafikkstøy. Alle som er plaget med trafikkstøy må inn i køen. Nå begynner den å bli lang. Men skitt au.
Jeg tror ordføreren blir glad når han stiller på jobb i det nye året, og ser at det står kø ut gjennom døren, over parkeringsplassen, så folk må sitte på steiner og lese dikt mens de venter. Han vil hoppe i været av glede over at innbyggerne endelig drar til rådhuset med sine klager, og ikke bare sitter hjemme og sturer.
Først da gir vi ordføreren muligheten til å gjøre jobben vi har valgt ham til. Ansikt til ansikt er tingen. Ikke sutrende på et hjørne eller ved et kaffebord. Ordføreren vår er tilsnakkendes. Han er også mer enn villig til å ta turen ut til folket. Be ham ta med jentene på planavdelingen og et par yngre fra kommunestyret. Spesielt når han tar turen til en ungdomsskole eller idrettslag. Dialogen går lettere, når ungdommen ser at det ikke bare er besteforeldregenerasjonen som jobber og styrer i kommunen.
Mitt nyttårsønske er at køen varer til langt ut i april. Det har ordføreren fortjent. Vi også.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
