Ja, så er høsten over og vinteren er her med klar himmel - helt uten røde skyer. Har vært et merkelig år, med vår i november og så vidt noen kuldegrader nå i desember. I går fikk jeg rene vårfornemmelsen da jeg var en tur til Ski.
På sumofronten er det stille, og turneringen i november er ikke verdt å nevne. Hakuho glimret med sitt fravær, så ingen gjorde rent bord, men en japaner hentet inn seieren, Takakeisho (175/170), en liten feiting altså, og han varer nok ikke lenge med den kjøttvekta. Selv ikke aviser  brydde seg særlig om turneringen. Sumo overlever ikke om det ikke snart kommer en som skjønner at sumo er noe mer enn å dytte motstanderen ut av dohyo-en. Så en noenlunde slank type prøve seg, så vi får se.
Snart er året over og i januar er det turnering, og kanskje dukker Hakuho opp etter sin operasjon, eller en ny slankere sumobryter entrer dohyo-en. Vi får leve i håpet.
Marito

Ti kriterier som alle må oppfylles for å bli medlem av

organisasjonen «Gale kvinner».

 

1 – Du reiser dit du vil når du vil. Vil du sitte på fortauskafe i Paris med champagne, tar du første fly!

 

2. – Du kler deg gjerne som Mona Høines, også etter passert 70!

 

3. – Du snakker ikke om sykdom eller vondtene dine.

 

4. – Du deler ikke bilder av stakkars meg/pus/deg på FB.

 

5. – Du avgjør hvilke slag du skal kjempe.

 

6. - Å svømme blant rosa delfiner i Amazonas er nesten like bra som å gå på sumoturnering.

 

7. – Du fløter gjerne med gutta i kassa på Rema.

 

8. – Vil du bosette deg øverst i Dovrefjell eller frodige Toscana så gjør du det.

 

9. - Du leser Freud mens du hyler av latter.

 

10. Fantasien er din styrke – på toppen av Galdhøpiggen som i senga.

 

 

 

 

Evig er ingen ting!

 

 

Marit Haugsbakken, 2. desember 2016

 

Historisk

sumo-bryter

Hakuho, historien største sumobryter. Bare å ta av seg hatten og bøye meg dypt for denne karen. OK er han fra Mongolia, men Solens land har tatt ham til sitt hjerte. Søndag tok han seier nummer 1000 og vant Emperor cup nummer 41 på dohyoen i Tokyo.
Mens andre sumo-brytere stadig blir feitere og feitere og veier mer enn de er høye til, står Hakuho der rank og staslig - 192 cm på strømpelesten og 154 kg med muskler han har brukt i sine 33 år.
På sidelinjen satt han kone og barn, for Hakuho er en familiemann som ikke driver med tull på fritida.
Han var da også nesten rørt da han ble intervjuet på tv. Da fikk vi også vite hvorfor han ikke vant tidligere i år. OK var det skader, men så mistet han også sin far. At han nå sto der og kunne vise verden - og ikke minst en besserwisser av en sp.journ. i Japan Times, at han er verdens beste, må ha gjort  sumo-mannen godt. Om han fortsetter vites ikke, men kanskje stiller han på neste turnering. Denne dama skal i alle fall følge med.
Er jo bare tullball å se på tv, sånn "stakkars-meg" tv, der unge mennesker - vakre med topp utdanning - sitter og smågriner over hvor synd det er på meg, altså. Send dem til Solens land og la sytepavene få trene litt sumo.
Igjen, hipp, hipp for Hakuho, han vet hva som trengs for å bli best.
Marito

 

 

 

 

For et slit

Ja, jeg mener selvsagt ikke menneskene som bærer tunge bører over broren, slik min gode Hokusai tegnet en gang for lenge siden. Jeg sikter selvsagt til sumo-kara som braker sammen i Tokyo om dagen, der pr. i går bare to av kara klarte seg gjennom tirsdagens kamp på dohyoen, og jammen var Hakuho en av dem.
Selv er jeg mest forbauset over at feitinger ellers i verden kan gå der og glise, enten det er selve grisetrynet eller andre som har forspist seg på overfloden i dette landet. Jeg skal selvsagt ikke nevne navn, men for alle som tar en titt på nyheter bør det ikke være noen vanskelig oppgave å avsløre feitinger.
Skulle selvsagt vært i Tokyo og heiet på sumo-kara, er jo fire år siden jeg var der med mine gode japanske venner, to damer som burde få minst en diger pokal for sin innsats for Solens land.
Prøver å finne bøker av kvinnelige filosofer, men så langt er bokhyllene mine stappfulle av menn som skriver om menn om og om igjen. Har nettopp klart å komme meg gjennom tre historier av Pessoa, og hjelp tilhører han menn som bruker alle ordene han kan om og om igjen.
Så jeg får skrive selv, kort og forståelig. Som en sa for lenge siden; du får frem det meste på seks linjer! Sorry at det ble noe mer!!!!

Marito

Tokyo neste

Da braker det løs for kara, igjen. Hakuho er fortsatt med, og så får vi se om den store mesteren fortsatt kan slenge
et par sumo menn i dohyoen.
Bare å
følge med!
Marit

Over og ut

Mai-turneringen i over, og Hakuho (192/155)endte på 4. plass, akk ja, med 11-4. En landsmann vant, Kakuryo (186 cm/159 kg), født i 1985 som Hakuho vant med 14-1. Lenge ledet mannen fra Georgia, Tochinoshin (191/169), men han ble nummer 2 med 13-2. Tredje plass gikk til Ishinojo.
Helt klart at turneringen ikke var noe tess, for i Japan Times har det ikke stått et ord på førstesiden om turneringen.
Dette var første turnering for Hakuho etter at han har pleiet en fot, eller var det tå, etter skaden før jul, som han heller ikke vant.
Han burde vel ha gitt seg da han var på topp, slik journalisten i JT mente, men den som bare har drevet med sumo-bryting har nok problemer med å slippe taket. Ja, hva skal ellers mannen drive med, selv om han bare er 33 år gammel er det jo haug-gammelt for en sumobryter. Kommer nok noe i avisen etter avslutningen i dag, der en annen 33-åring vant, altså Kakuryo, som tidligere ikke har gjort stort ut av seg på dohyoen.
Etter mai-turneringen passer det bra å vise rompa av en fallen bryter, som også måtte bite i gresset, om sumobrytere gjør det da, og trakk seg ut. Nei, sumobrytere varer ikke lenge, sånn sett hører både Hakuho og Kakuryo til kara som har holdt ut lengst.
Vel disse ord bare for å vise at i alle fall denne dama følger med på hva hennes "gamle" helter driver med i landet - der gamle tradisjoner også holder ut, mens maktmenn gjør alt de kan for å briske seg, men så er det heller ingen av disse maktmenn på vår stakkars klode som ville klart så mye som en halv omgang på dohyoen, sann mine ord!!!!
Marito 

Slå i dohyon

Har du ikke en dohyo tilgjengelig så slå i bordet. Men ikke slå for hardt, det kan gjøre vondt. Nå om dagen skulle jeg gjerne vært der sumo-menn herjer med hverandre. Dessverre består resten av verden av makt-menn som bare vil slå de som er svakere enn seg selv. I tillegg er ordet løyn forsvunnet ut av ordforrådet til opptil flere makt-menn, så de ljuger verre enn en hadelending noen gang har drømt om. Selv ikke min gode far ville funnet på alt et par typer med og uten hengegeip driver med. Når slike menn kan styre land er det lite håp for fremtiden.
Sett fra mitt ståsted er det tegnet på at makta er i ferd med å renne ut hos denne gjengen med dårlig ordforråd. Måten de oppfører seg på viser vel bare siste krampetrekninger i land på vei over i historien. Som vi sier der jeg kommer fra; de har det bare i kjeften!
Alle vi andre må derfor bare vente på at de for alltid forsvinner. Håpet er at de forsvinner før de har satt i gang en brann eller minst tre, for liksom å vise at de fortsatt tilhører hannkjønnet! Selvsagt finnes det også hunkjønn som prøver seg, for liksom å vise at de er like gode som hannen, men de vil også forsvinne ut av soga - og historiens dom vil være som med andre riker som trodde de var uovervinnelige.
Derfor er det jeg gjerne skulle slått i  bordet så hardt at det ristet helt inn på kontoret til disse tullingene. Enn så lenge får jeg bare håpe at det finnes noen skikkelige mennesker i disse landene, som ser at fremtiden ikke tilhører tullinger med dårlig ordforråd, men gode mennesker som vi trenger på denne blåe planeten. Ellers går det som fagkunnskapen sier; en hver sivilisasjon utrydder seg selv!
Marito  

Lat-manns-mosjo-nister

Ja, jeg mener selvsagt alle disse menn i 40-50-åra pluss som sykler i kø hver søndag, de jeg kaller sykkelterrorister. For ikke bare er de halvblinde, de er også dauhørte, og snakker i ett sett med høy stemme så jeg hører jomen av dem lenge før jeg ser dem. De skyr ingen ting når de kommer to i bredden i ei rekke på 10-20 på smale veier, og jeg må veive med skjeppen min for ikke å bli kjørt ned.
Sånne menn skulle ha seg en omgang på dohyoen, helst to og bli slengt ut over kanten så de for alltid skjønner at de IKKE eier veien når de kommer på sine sykler med motor. For ja, visst har flere motor på sykkelen, jeg hører det på lyden.
Lurer på hvor lenge denne latmannsmosjonen varer, for de må jo være møkka late og ganske tomme i hodet som tror at noen mil på søndagen skal gjøre dem i god form.
Men dette er inn så det suser og nå har snart hver eneste kommune uten betydning sin sykkelklubb.
Det finnes også single typer som sykler og jevnt over svinger de unna meg, men enkelte har jo nesa ned i asfalten/grusen og ser meg ikke før det nesten er for sent.
Som sagt, takke meg til sumo-menn!
Marito

Gamle er best

I alle fall er det klart at 33-åringen fra Mongolia blir vinner av turneringen i Osaka 2018.
Han står med 13-1, og de to nærmeste står med 11-3. Dermed forsvinner jo noe av spenningen foran siste dag. De to med 11 vinn er Takayasu, japaner, og Kaisei fra Brasil.
Bare en fyllerunde på bar kan nå frata mongoleren seieren, og kjennere jeg de kara rett så venter de i alle fall til pokalen er hevet over hodet på vinneren.
En yngre japaner, fra Saitama, Abi på 25 år har dukket opp. Han er 187 cm høy og veier 140 kilo. Kanskje er det endelig en ung japaner som kan bli en ny stormester. I tilfelle er det på tide etter alle år dominert av mongolere med Hakuho i spissen.
Får krysse fingrene for den unge mannen.
Marito

 

 

Kjedelig uten Hakuho

Når to kamper står igjen er Kakuryu alene med 12-1, mens tre andre står med 10-3. Teoretisk kan Kakuryu snuble de to siste dagene, og da vil enten Kaisei (194/192) fra Brasil, Takayasu (187/182), japaner, eller Ikioi (194/174) fra Osaka og på hjemmebane, stikke av med seieren, men jeg tviler. De tre har ikke utmerket seg mye tidligere. De gode gamle kara som Endo og Goeido har kjempet som før, og kommer sånn halvt opp, med flere vinn enn tap.
Uansett så er det ikke samme susen over turneringen i Osaka som den gang Elly og jeg var der for ti år siden.
Som skrevet før, så varer sumokarer ikke så lenge, og Kakuryu er blant de eldste, født i 1985, 33 år, så han nærmer seg pensjonsalderen.
Spørsmålet blir om Hakuho kommer tilbake, han har jo meldt for fall et par ganger alt pga. småskader, så jeg har mine tvil.
Her er det bare å følge med og håpe nye og friske krefter kommer og lager litt mer skikkelig sumo enn jeg har sett i denne turneringen.
Marito

Ikke som før

Nei, sumokarer varer ikke lenge. Ingen av mine gamle helter er med, men fortsatt er nå han feitingen som veier 20 kilo mer enn han er lang, Ichinojo (193cm/214 kg!) fortsatt med. Ja, også noen av de gamle som aldri har gjort det stort, som Endo og Goeido, ja, og Kakuryu. Så en type på sammendraget på tv i går og han var langt tynnere, om en kan kalle en sumorbryter det, enn de andre. Yngre så han også ut til å være og tok innersvingen på sin motstander. Kanskje er det en ny Hakuho. De viser jo fortsatt masser bilde av Hakuho, så det er nok fortsatt mange som savner han. Blir mye dytting av gjengen i Osaka, stirre sin motstander i øynene og psyke han ned er det ingen som gjør, bare kaser seg frem og dytter og maser med armene. Nei, dette er ikke bra sumobryting, ville nok Elly også vært enig i. Kanskje titter hun på der hun sitter på en sky, til og med er i Solens land, der det er over 20 varme grader, og ikke som her, masser av snø og toppen et par varme.
Kanskje skriver jeg mer på denne eminente bloggen når turneringen er over på palmesøndag. Må vel ha med resultatet om ikke anna.
Marito

Feiging på tinget

Bare sier det, finnes jo ikke noe verre enn maktmenn med fingrene dypt nede i hemmelige organisasjoner som har bare ett mål: Å skjule sine forbrytelser med god hjelp av f-gjengen!!!
Bare trynet på han som etter lang tid nå faktisk ble tvunget til å gå av som president på tinget, er en studie verdt i selvforherligelse, der all skyld veltes over på andre.
Sånne typer burde vært tvangskasta på dyhoen og fått seg en skikkelig omgang for han ble kasta langt ut over dyhoen - mens han skrek av smerte!! Ingen ville synes synd på ham så mye som et tusendels sekund!
Bildet over for å vise at noen tar støyten og bukker til sin motstander. Finnes ingen sumobryter som vil legge skylden på sin motstander eller andre. Men en halvfeit f-mann med survetryne tror han går over i soga som vinner. Men han vil for alltid være "The big looser", feigingen som kastet skam på alle som sitter og har sittet på tinget! Ville forresten aldri vært en kvinne som ville gjort noe så uverdig!
Fytterakkeren for en drittsekk, sier denne dama på Kvinnedagen!!!!!
Vel, søndag braker det løs i Osaka, og selvsagt skal kampene følges - og kara heies på. Godt at det fortsatt finnes menn med ære, ikke minst, som vet hva ordet innebærer.
Og så skal jeg mimre litt om Elly da vi var i Osaka for ti år siden.
Hipp, hipp, hurra så gøy vi hadde det da!!!!
Marito

Vinter og atter vinter

Tre dager ut i mars, og sånn et par uker til de setter i gang i Osaka, ligger snøen tung over landskapet og gjør livet hardt for rådyr med tynne bein. Godt å vite da at folk fortsatt har litt omsut for dyra, mens landet farges stadig mer mørke blått/brunt, og eliten pluss altfor mange andre, gjør alt for å kave til seg mer og mer, og ikke er villig til å dele noe som helst, annet enn av sin overflod.
Men altså, på Rema-butikken på Storsenteret kan handlende nå forsyne seg gratis av brødkutt etter at folk har kjørt brødet gjennom skjæremaskinen. Sikkert også andre butikker som tilbyr det samme.
En bonde lar rådyrene komme inn på låven sin, der spiser de opp rester etter kornhøsten, er der til tidlig neste morgen, og bonden slipper sope vekk kornrestene.
Andre legger ut mat til rådyrene, gammelt brød, skalker, og ikke minst rester etter skrelling av poteter/gulrøtter/kålrabi og andre grønnsaker. Ja, også epler. En mann fortalte at det er favoritten til rådyrene. Dermed har selv en dame som er allergisk mot epler gått til innkjøp av frukten fra et langt-vekk-istand-land. Så denne dama kan glede seg at hun får besøk av rådyr som nyter maten, og jammen la den seg ikke til å hvile etter måltidet her om dagen. Tyder på at dyret føler seg trygg i min lille have (se bildet).
Så får en bare krysse fingrene for at dyra overlever denne lange vinteren med masse av snø og mye kulde.
Marito