Om HOM og KOM

Mens jeg venter på at turneringen 10. juli skal starte, legger jeg ut et par "Sett fra prærien" jeg skriver i Vestby Avis. Den ene er om HOM og den andre hva jeg mener KOM (kommunestyret) bør gjøre. Politikk er sjelden kjedelig!

Munch fortjener rause folkevalgte
Etter 25 år i kulturbyene Bergen og Stavanger, var det nedtur å havne på prærien i 1988. Den sydligste kommunen i Akershus hadde gjort lite, om noe, for å vise omverdenen, at bygda har huset store diktere/kunstnere, som verden bøyer seg i støvet for. Til uken skal kommunestyret si ja eller nei til reguleringsplanen som startet i 2006. Avgjørelsen vil vise om folkevalgte har forstått hvilket fantastisk tiltak grunneier ønsker å utvikle på Ramme Gaard, et tiltak som for alltid setter Vestby på Munch-kartet i hele verden.
Sakspapirene er så omstendelige, forvirrende, oppkonstruert, innfløkt, paragrafbehengt, med så mye om att og om att, at få orker lese alle sider bare innvidde forstår. Som om det er selve meningen. Når makten ikke vil, er det imponerende hva den får til.
Historien bak den fem år lange behandlingen viser hvor galt det går, når paragrafryttere, politiske maktmenn og en sterk grunneier, tørner sammen. Ingen bør glemme at grunneier gikk hardt ut mot Aps tidligere ordfører ved forrige kommunevalg. Vondt blod rant over prærien. Andre partier brukte grunneier i sin streben for å vinne valget. Ingen bør heller glemme alt bråket rundt kjøp av Hauger gård, som det tok år før ”forpakteren” fikk kjøpe.
Da planlegging av Munch-jubileet i 2013 kom til behandling i politiske fora, dukket gamle motsetninger frem. En stund lurte denne damen på om toppolitikere ville snu ryggen til hele Munch-jubileet. Signalet ut ble tolket som at jubileet ikke er kommunens bord. Skal Vestby bli berømt, må det skje gjennom tungtrafikk til lager og kjøpesenter langs E6.
Så jeg har lurt. Tenk om den politiske makta hadde brukt paragrafer og byråkrater like ivrig MOT næringsutvikling på Deli, ja, mot Coop-bygget i Son! Da ville selvsagt ikke hvite lagerbygg lyse langs E6, kommunen fått tusener av nye arbeidsplasser, eller sure fjes i Son over det tomme Coop-bygget.
Når det dreier seg om en grunneier som eier mer kunst utført av Edvard Munch enn få andre på vår klode, er saken en helt annen. Særlig en grunneier som har talt makta midt i mot. En grunneier som alt har satt Vestby på kartet med festivaler, utstillinger, rock, teater, konserter, med en have som får oss og gjester til å måpe. En grunneier som har brukt sine ressurser til å skape noe unikt.
Alle er faktisk enige om at kultur/næring/landbrukskonseptet ”Ramme Gaard” er unikt. Nesten alle uttalelser til reguleringsplanen fremhever dette. For denne damen dreier uenigheten seg om småting. Grunneier skriver selv i brevet fra 7. april. 2011 at ”Vi opplever nå at det er lite som skiller mellom kommunens og vårt forslag til avtale”.
Da blir for eksempel uenigheten om gjerde rundt husdyra direkte pinlig. Gjerder er en helt naturlig del også i friområder. Bare se på Nordmarka, der statsministeren sykler og ikke har noen problemer med gjerder eller ei grind.
Når barnas representant skriver at husdyr på beite kan skremme unger, blir jeg mildt sagt forbauset over hva byråkrater finner på, bare for å stoppe et tiltak. Selv møter jeg og barnebarna ofte ville dyr i Vestbys fantastiske natur. Skal rev og elg også tjores? Vi er mange som bruker Ramme uten å møte noen form for hinder. Et gjerde hopper vi over, eller åpner grinda og lukker den etter oss. Så enkelt er det.
Målet for kommunestyret må være å sette Vestby på kulturkartet, bli Munch-bygda alle vil reise til fra hele verden. Tiden er inne for at personlige motsetninger legges bort, godta både gjerde og andre småting. Ja, faktisk godta innvendinger fra grunneier. De er alle til å leve med.
Munch fortjener rause folkevalgte. Rause politikere som går over i historien med ære, fordi kommunestyret 2007-2011 la til rette for at Vestby for alltid er selve Munch-bygda.

Så den fra et HOM-møte

De spør og spør – og hva så da?
Vindrossene over prærien varslet ikke godt. For første gang tok jeg turen innom HOM. Det gjorde også syv av de ni i utvalget, uten at noen brydde seg med det. Spørrelysten overgikk det meste jeg har opplevd i et folkevalgt organ. Et utvalg som egentlig ikke har noe de skal ha sagt. Så jeg spør; er HOM kun en informasjonskanal for noen folkevalgte? I så fall, hva brukes informasjonen til?
I 2007 gikk Vestby tilbake til utvalgsmodellen, men til en sterkt svekket utgave. Så svekket at mange lurer på hvorfor det brukes ressurser på utvalget for helse og omsorg. Protokollen viser at medlemmene heller ikke prioriterer utvalget. Bare på to av fem møter i år, var HOM fulltallig. Forrige møte tok bare fem av ni turen innom. På mandagens møte kom ikke to, uten at det ble nevnt med et ord. Av 11 saker hittil i år, har seks vært orientering/drøftinger.
Hvis målet med HOM er å bli informert, var den grundig på mandag. Første timen gikk til orientering fra prosjektleder om samhandlingsreformen i Follo. Politikerne spurte og grov, som om de skulle vedta reformen. At den skal gjennomføres fra 2012, altså om vel seks måneder, virker på denne damen som ren ønsketenkning. Da må fagfolkene i Follo gjøre jobben. Alene. Begynner Follorådet med ordførerne i spissen, og i god, gammel stil krangler om hvor et lokalmedisinsk senter skal ligge, er Fanden løs.
Informasjonsmøtet (passende navn synes jeg) avslørte at registrerte rusmisbrukere hos NAV (de over 18 år) har økt fra 46 til 70. Hørte jeg riktig? KrF-Aasen var opptatt av tvangsbruk. Frp-Hoel var fornøyd over at ingen under 18 sto i tiltakskø. Og selvsagt har NAV nesten ingen hender til å ta seg av de over 18.
Årsmeldingen for 2010 førte til spørsmål om det meste. Utkjøring av varm mat, ressursmangel (igjen), og høyere lønn til helsepersonale. De syv var langt inne i lønnsforhandlinger på vegne av høyskoleutdannete, før Høyre-Bogstrand (leder i HOM) sa at ”vi må gi signaler til rådmannen om å finne ordninger så vi er konkurransedyktige”. Da bruk av avstemning tydeligvis ikke er del av møteformen til HOM, er jeg noe usikker på hvordan de signalene skal nå frem. Akkurat som jeg heller ikke oppdaget noen avstemming i saken om servering og skjenking i Julies have i Son. Men jeg hørte at KrF-Aasen sa tydelig NEI.
Denne formen for møtestruktur kan sikkert være interessant for noen politikere, men saken om oppreising for tidligere barnevernsbarn avslørte vel at møteformen ikke er særlig handlingsrettet. Saken har HOM hatt på dagsorden i hele perioden, altså fire år, om jeg hørte rett. I tilfelle bør det nye kommunestyret etter valget til høsten, raskt sette arbeidsformen i HOM på dagsorden.
For det koster både tid og penger å drive utvalget, samtidig som det er sløsing med tiden til folkevalgte. Og områdeledere som sitter benket langs veggene. Hvis hovedhensikten med HOM er at ni folkevalgte skal være veldig godt informert om hvordan kommunen utfører sine oppgaver innen helse og omsorg, så tviler jeg ikke på at politikerne blir det. Men burde ikke forutsetningen da være at informasjonen bringes inn i partiarbeid og videre til handling i kommunestyret? Hvis ikke, går mye kunnskap tapt, og HOM blir en prateklubb for spesielt interesserte. Det fortjener verken folkevalgte som har sagt ja til å sitte i HOM, eller velgerne som er med og betaler for prateklubben.
Et utvalg det ikke stilles andre krav til enn å bli informert, dog grundig, blir som å vippe rundt i en båt uten årer. Slik jeg kjenner politikere i HOM må det være ganske frustrerende å spørre og spørre – uten medfølgende handling. Noen kraftige vindrosser bør feie innom utvalget med mer makt, ellers bør neste møte bli det siste!

Marito