Menn om menn er menn seg selv nok.

Hentet fra "Mor sa" av forfatteren.

Marito

Lykke

 

Glad hoppet Lykkeliten på stien.

Så møtte hun Mennesket.

Høflig stoppet hun og spurte

Hvordan har du det i dag?

Ut av Mennesket rant det ord

Ord hun ikke helt forsto

Om alt som er galt

Med ektefelle og unger

Naboer og kollegaer

I en evigvarende utlegging av egen elendighet

Lenge sto Lykkeliten stille og lyttet

Ventet på at Mennesket skulle slutte å klage og syte

Ventet på å få hoppe videre og kjenne solen skinne

Lytte til fuglene som leker sisten

Se et rådyr og en rev

Hilse på den røde katten på musejakt

Men skravla går på Mennesket som intet godt har å si om noen

Lykkeliten forstår at å være glad er feil

Hun tør ikke synge og le

Slett ikke glede seg over snø, regn, vind og sola som varmer røde kinn

Å være hoppende glad hører ikke med i Menneskets selvopptatte verden

Overforbruksmennesker godtar ikke lykke i andres øyne

Gleden må fjernes med slemme ord så alt blir trist og leit

Lykkeliten synker sammen

Verden blir tung og grå

Da ser Mennesket på klokka og går.

 

Marito

ORKER IKKE MER

Jeg orker ikke mer om sjukdommer.

Jeg orker ikke høre mer om spinning, vektløfting, jogging, sykling, og alt som skal gjøre kroppen min ung igjen.

Jeg orker ikke høre mer om alt jeg skal spise for ikke å bli syk og tykk.

Jeg orker ikke høre mer om havregryn, olivenolje, lavkalori, Omega-3 og 5.

Jeg orker ikke høre mer om hvor travelt gamlinger har det.

Jeg orker ikke høre mer om at alt var bedre før.

Jeg orker ikke høre mer om eldrebølgen.

Jeg orker ikke høre mer om meg, min og mitt.

Jeg orker rett og slett ikke mer av all survingen til pengesterke gamlinger.

Jeg orker ikke høre om alt som KAN gå galt.

Jeg orker ikke høre flere ekspertuttalelser fra historieløse som henter alt fra nett.

Jeg orker ikke høre mer om fæle utlendinger.

Jeg orker ikke høre mer om at nå er toget forsinket igjen.

Jeg orker ikke høre flere matsnobber på radio og TV.

Jeg orker ikke høre flere klager fra alle som tror verden er tilpasset bare dem.

Jeg orker ikke høre om at alt er alle andres skyld.

Jeg orker ikke se flere skremmeoppslag på norske nettsteder.

Jeg orker ikke høre mer klaging fra overflodssamfunnet som vil ha enda mer.

Jeg orker ikke flere som står frem med sine sykdommer og bretter ut livene sine.

Jeg orker ikke mer av selvdiggende se på meg så vondt jeg ha det.

Jeg orker ikke lytte til enda mer tåkeprat i kommunestyre og utvalg.

Jeg orker ikke mer toskaskap fra lokalpolitikere som gir blanke i alle andre enn seg selv.

 Jeg orker ikke flere politiske vedtak som bare tar hensyn til bunnlinjen.

Jeg orker ikke mer ansvarsfraskrivelse fra lokal politikere som solgte seg for å få makta.  

Jeg orker ikke mer.

Jeg skal heller gå en lang tur, så lang at jeg ikke ser slutten.

Jeg skal gå helt alene - med hodet for meg selv - og tenke på alt jeg ikke vet.

Jeg skal lytte til fugler - se hverdagen til medmennesker som strever med sitt uten å bry andre.

Jeg skal gå akkurat så fort som det passer meg til

Jeg ikke orker mer.

Marito

Pisken

Hun grynter og svinger pisken

Svush, svush over ryggen til innbyggere

Jobb mer, betal selv

Pisken smeller så ryggene blør

Bort med opparbeidete goder

Privatiser, privatiser

Gi pengene til mine rike menn og pr-kvinner

Hun øker takten med pisken

Fjern støtte fra aviser jeg ikke liker

Legg ned kommuner

Privatiser, privatiser

Pisken svinger og slår

Ingen skal lenger ha fast jobb

Privatiser, privatiser

Alle skal jobbe som vikar uten rettigheter og minstelønn

Privatiser, privatiser

Hun blotter tenner

Bare mine skal få, alle andre skal blø og sakte dø

Blå-brunt skal landet males

Pisken smeller svusj, svusj

Menneskemassene nærmer seg stupet

Dypt der nede anes avgrunnen

Grisetrynet vagger frem

Stønner mens pisken slår og slår

Sakte snur massene seg

Grisetrynet står alene

Magen henger og sprenger 

Pisken løftes til siste svusj

Massene synker sammen

Trekker pusten som en tsunami før den velter frem

Over grisetrynet som suges inn og avleveres til dypet dit ingen ser

Bare pisken ligger skjelvende på kanten av stupet

Massene retter ryggen

Løfter knyttede never og synger høyt

Internationalen!

Hadde bare alle vært som disse kara - ..........

Eller for å si det sånn. Hadde bare nett vært som før, den gang for to årsiden da jeg kunne logge meg på bloggen min uten å måtte forklare noe som helst. Som at ja, jeg kommer inn, nei, jeg har ikke apper, bare at alt surret før jeg kan skrive gjør at jeg snart dæpper!Og at skrifttyper plutselig endres uten at jeg ber om det, bare fordi noen g-tullinger har gjort det slik, så alle tullinger ikke skal skjønne noe. Så da slenger jeg like godt på et aldri så lite selvskrevet vers igjen, som ingen leser, og derfor kan jeg skrive hva søren jeg vil! 

Avtalen

Tre damer skulle på bytur.

Dame en skulle hentes.

Dame to kunne gjerne hente.

Dame tre likeså.

Dame en ble usikker.

Dame to innså hun hadde misforstått.

Dame tre kunne vente ett annet sted.

Dame to kunne plukke opp dame tre.

Dame tre ville gjerne hente dame en.

Dame en skulle være klar klokken 9.30.

Dame to foreslo hun kunne hente dame en.

Dame tre avgjorde at hun hentet dame en.

Dame en var nå glad hun ble hentet.

Via 12 meldinger på smarttelefon var avtalen klar.

Da ringte dame fire og ville være med………….

 

Til Dovre faller

Vaggende subber stinne kropper seg frem i taxfrikøen

Sprekkeferdige av biff og cognac på balustraden i Costa De Billig

Vifter med gullkort for å spare en femtilapp på en flaske muggen vin

Sol i jula er sikret med to uker på Bali

I oljelandet seiler folket på første klasse verden rundt

Lever høyt på underbetalte ansatte fra utenfraland

Mens vinden øker og havet stiger

Omkranses Dovrefjell av fettskummende bølger

Snart sletter brunt vann alle spor av oljemor.

Marito