fredag 22. januar 2010

Asa mot ny seier

Akk, ja, så måtte min helt Kotooshu, se seg slått i runde 13 av Ellys helt, Asa. Slikt må damer tåle, jeg mener at helten ikke lenger er en helt, men en helt vanlig sumobryter som ikke klarer å stå oppreist på dohyoen. Haku (jeg bruker de korte navnene jeg) ser heller ikke ut til å være i like god form som sist. Men slike store menn vet man aldri hva finner på de to siste dagene.
Haku, kjempen Baruto og Haru står alle med 10 seire og tre tap. Min helt med bare 8-5, mens Asa er tilbake i nesten gammel, god form og står med 12 seire og ett tap. Hva som skjer der borte i dag vet jeg ikke. Men det er i morgen det hele avgjøres. Taper Asa de to siste kampene, og de tre andre vinner sine, hvilket er lite sannsynlig, ut fra hvem som møter hvem de to siste dagene, kan det bli omkamp. Om ikke på Næs, så på dohyen. Les mer på adressen under.
Jeg må ellers få legge til at det er mye artig som finnes på avisers nettsteder. Japan Times legger som den pengeavisen den er, akkurat som DN.no, så godt som ingen ting ut om jordskjelvet i Haiti. Dermot kan jeg lese at folk som bor i Taiji har uvanlig mye kvikksølv i blodet. Årsaken mener forskere, skyldes at de har spist for mye hvalkjøtt! Hvalkjøtt med mye kvikksølv i. Lurer du på hvor den hvalen har levd sine dager, kan du også lese det på nettsiden til Japan times.

Så er det bare å følge med hva sumogutta driver med i dag, og hvem som løfter pokalen over hodet i morgen! Nyt helgen.

Marito

lørdag 16. januar 2010

Feiting velta Hakuho

Makan, sier jeg. Tenk at en jypling fra Estland feller vår Hakuho. Vel, mannen er ikke akkurat liten. Baruto veier 174 kilo og måler 197 cm over duhyoen. Så når Japan times skriver at han sto som en påle (tror jeg), når lille Hakuho på bare 155 kilo (om målene er som i Osaka 2008) og sine 192 over dohyoen prøvde seg.
De fem med bare ett tap så langt i turneringen er da Hakuho, som altså fikk sitt første tap på 30 kamper, 6-1 og Baruto. Asa har det samme, også min helt Kotooshu og Hakuba. Den siste husker ikke jeg fra Osaka, enda jeg trodde samtlige karer på dohyoen brente seg fast i mitt minne. Men så var da også Hakuba en liten tass på den tiden. Høyden på 185 er jo ikke mye å skryte av blant sumomenn, og slett ikke vekten på 128. Den var faktisk bare på 119 for snart to år siden. Ikke stort mer enn en helt vanlig normann, eller menn som styrer her på prærien.
Blant de fem er altså tre fra Mondolia, helten min fra Bulgaria og den velfødde fra Estland. Hvor er japanske menn, spør jeg? De er da høye nok, husker jeg fra i høst. Noen godt over to meter. Men de gjør vel som de fleste norske menn, sitter foran sitt tastatur og leker seg hele dagen, og det blir jo ikke skikkelig muskler av slikt. Bare puselanker.
Følg med på min ringe blog, bare en uke igjen til vinneren kåres. Eia var jeg der!


Marito

torsdag 14. januar 2010

Asa snublet - Haku står

Etter fem kamper i nyttårsturneringen i Tokyo, står Haku som en påle. Asa derimot måtte smake saltet på dohyoen. Stakkars "lille" mann. Igjen er det Japan Times som forteller hvordan det går med småtassene våre. Kotooshu klarer seg sånn noenlunde i svingene.
Jeg skulle jo vært der, sittet og hylt meg hes, og kjent duften av store menn og gale tilhørere, mens jeg elegant brukte pinnene på matpakken. Ja, ikke sånn med brunost, men nydelig japansk mat i bokser. Som blomster.
Etter kampen skulle jeg gått en lang tur langs elvene, i timer, og nytt mennesker som også går her, kara som ligger under blå plasttelt, adresseløse som de heter der øst. Det har blitt noen flere det siste året. Når inntektene svikter, blir ikke husleia betalt, og så ender de med sitt lille jordiske gods under blå plast.
De vakre gangveiene langs elvene i Tokyo er Japans store hemmelighet. vakre balustrader med trær, blomster og da jeg var der i oktober, store plakater av Hokusais kunst, satt opp, så jeg følte meg nær både han og menneskene som bor langs elven. for som hjemme, dyre og vakre leiligheter er bygget, så eierne kan skue ut over storbyen. Tokyo har mye mer enn travle menn og keiserpalasset.
De adresseløse ble i nytårshelgen busset inn til varmt hus og god mat. Men det er jo hele 15 dager siden, så de er nok på plass, både langs elven og i parkene. Spranget er stort mellom sumomenn og plastmenn. Likheten er at alle er menn, tror jeg. Foreløpig må jeg følge med via nettet, mens jeg sparer på harde livet til min neste tur.
Maritosan

onsdag 13. januar 2010

Eldst setter sumorekord

Først må jeg forklare hvorfor sumo dukker opp på min blogg. Sumo skrev jeg om på bloggen Splitterpine. Men som noen av dere vet, døde Elly i fjor, min følgesvenn på min første Japan-tur. Å bruke den bloggen, med bilde av oss begge, blir feil. Jeg har hele tiden skrevet og styrt begge, men fra nå av skal bloggen Splitterpine stå der og være et verdig minne over Elly.

Men jeg skal selvsagt sørge for at mine sumotilhengere ikke går glipp av store hendelser blant våre store menn i solens land. Og tenk, den "gamle" 37 årige sumobryter Kaio, med vitale mål på 185 cm og 171 kilo, har satt rekord under New Year Grand sumo-turneringen. Han har tilsammen vunnet 808 kamper i elitedivisjonen. Om manen har de samme mål som da vi så han på dohyoen i Osaka vet jeg ikke. På bildet i Japan times ser han noe tyngre ut, og når han til og med er nesten to år eldre enn den gang, kan han jo også ha blitt noe lavere. Tyngdekraften herjer nok også med sumogutta.
I nytt år blir min oppgave å skrive ferdig foredrag om - hvordan sparke i gang seniorer som bare sitter der. I tillegg boken om Mitt Japan. Er så vidt i gang med begge.
Ja, også gi input om sumogutta.

Marit