Nyttårshilsen til alle ordførere i hele landet

Ordførere har vanskelige dager, og her følger min oppfordring til å gjøre alle ordførere gladere. Selv om dette er skrevet for vår kjære ordfører her på prærien, kan du bare tenke på din, ditt og naboers ønsker, så passer det sikkert.
----
Kø utenfor ordførerens kontor

Store og små er invitert til ordførerens kontor i 2009. Han sa det rett ut til meg: Min dør er åpen, og alle er hjertelig velkommen til en prat. Ordføreren gjorde ingen unntak, så vidt jeg husker, for de som bor i Son og på Garder. Når jeg tror køen blir kjempelang, skyldes det alt folk bare her på prærien har sagt til meg i løpet av høsten.
Jeg kan ikke ta med alt, men en lettere irritert mor husker jeg godt. Du bør jammen skrive om manglende tilbud til barn som ikke vil drive konkurranseidrett, sa damen. Det finnes faktisk barn som bare vil kaste ball, balansere, hoppe og løpe om kapp, uten annet mål enn å ha det gøy. Ikke alle har tenkt å bli norgesmester, vet du. Kvinnen så meg rett inn i øynene, og der og da var jeg klar til å si både ja og amen. Det blikket bør ordføreren kjenne. Damen må først i køen.
Andre er opptatt av trafikk. Veldig mange faktisk. En nylig tilflyttet danske spurte meg: Hva er det med politikere i denne kommunen som ikke bygger fortau? Vi sto ved Moradammen og så innover mot Pepperstad Skog. Ingen skal si at området bugner av fortau. Sorry, sa jeg. Her i landet foretrekker vi å lage trafikksikring i ETTERTID. Vår danske venn og alle som venter på et fortau eller en gang- og sykkelvei, bør inn i køen.
Som kjent ble landet planlagt (og planlegges) av menn som kjører bil. Først skal bilen frem, så tullinger som sykler og går. Alt som smaker av tilrettelegging for denne gruppen, er derfor bygd så tungvint som mulig. Over- og underganger, bratte trapper og omveier, ja har du sett undergangen på Ski stasjon? Hvem tør trille barnevogn nedover de bratte trappene, for plankene er vel ikke beregnet for rullestolbrukere? Alle som har gått bak en barnevogn vet at det har planleggere aldri gjort. Alle foreldre med barn som går og sykler pluss mødre med barnevogn, må inn i køen.
Mange veier ble planlagt den gang bare to i kommunen hadde bil og ingen hadde traktor. På tur til Hvitsten kan jeg stå i timevis å lytte til en person, som gjennom mange år har prøvd å få veien lagt om. Den går gjennom tunet hans. Det er mange av dem i Vestby. Ja finnes det fylkesveier som ikke går gjennom et gårdstun? Alle med fylkes/kommunal vei gjennom tunet må selvsagt inn i køen.
Så er det støyen da. For meg er det en gåte at planleggere og lokalpolitikere har gjennomført utbygging uten å løfte en finger for å hindre trafikkstøy. Alle som er plaget med trafikkstøy må inn i køen. Nå begynner den å bli lang. Men skitt au.
Jeg tror ordføreren blir glad når han stiller på jobb i det nye året, og ser at det står kø ut gjennom døren, over parkeringsplassen, så folk må sitte på steiner og lese dikt mens de venter. Han vil hoppe i været av glede over at innbyggerne endelig drar til rådhuset med sine klager, og ikke bare sitter hjemme og sturer.
Først da gir vi ordføreren muligheten til å gjøre jobben vi har valgt ham til. Ansikt til ansikt er tingen. Ikke sutrende på et hjørne eller ved et kaffebord. Ordføreren vår er tilsnakkendes. Han er også mer enn villig til å ta turen ut til folket. Be ham ta med jentene på planavdelingen og et par yngre fra kommunestyret. Spesielt når han tar turen til en ungdomsskole eller idrettslag. Dialogen går lettere, når ungdommen ser at det ikke bare er besteforeldregenerasjonen som jobber og styrer i kommunen.
Mitt nyttårsønske er at køen varer til langt ut i april. Det har ordføreren fortjent. Vi også.