Hakuho, here I come!

Ja, du er alt i gang, og om fire dager så sitter jeg ringside og beskuer dine kunstner. Du har bare å vinne. Ellers blir jeg jo fryktelig skuffet. Har jo forberedt meg i minst ett år på kampen. I og med at mine tidligere helter svikter grunnet litt småskader her og der, så bør du se til å holde ut.
Jeg håper også at det snart kommer en japaner og rydder litt i rekken av mongolere som jo har dominert - dominerer- og ser ut til å ville dominere i all fremtid.
Slikt går selvsagt ikke an i landet med krigskunst som gjør andre land grønne av misunnelse.
Uansett, kofferten er klar, dog ikke pakket, og ser du fire damer, for Masae, moren og en venninne blir også med, så får du godblunke til oss!
Marito

Hipp hipp hurra for Hakuho

Så klarte mesteren å vinne sin 30. Imperior cup. Enda en diger pokal til samlingen. Men det ble ingen 15 blank. To tap måtte han tåle. Kanskje derfor han ikke smilte så veldig på bildene i Japan Times.
I Solens land svetter folket, og flere gikk ut av soga i hetebølgen. Hett har det jammen vært her på bjerget også.
Flere har fått solstikk. Jeg mistenker at slike som elsker å leke indianer og hvit for å ha fått nettopp det. I alle fall går gjengen som lever av å skremme vettet av folk rundt med gevær. Nå er det farligere å leve i steinlandet enn i land der unger dør an mas for menns aldri hvilende revirmarkering. Eller unger som sulter i hjel og lever under forhold bare få i steinlandet skjønner. Her er vi mer opptatt av å ta vare på katter og bikkjer enn på å skape fred for unger i andre land.
Uansett,  varmt er det og må vannet bare stige.
Marito

Hakuho i form

Etter femte dag av juliturneringen har Hakuho klart å holde seg oppreist. Og tenk, om et par måneder skal jeg sitte ringside og beskue sumo-kara. Begynner så vidt å glede meg. Har vært litt langt borte, bokstavelig, de siste månedene, men nå skjønner jeg at jeg skal tilbake til Solens land: Kanskje blir det også en fjelltur om tyfonene holder seg unna.
Ellers skriver jeg slik tullball som jeg, når jeg føler for det, legger ut på denne bloggen ingen leser. Føles veldig trygt for en dame som etter besøk hos tjukke slekta fikk høre at min kjære bestefar hadde en unge på si (foruten de 11 han hadde inne) og at slekta går tilbake til Haakon den 5. den eldre, som ble konge i 1299. Og det er HELT SANT! Men det er vel som med alt på nett, bare tull og tøys, og som granskere og forskere av alle slag  i 2114 kommer til å le seg fordervet over.
Kampene i juliturneringen kan sees via  Nihon Sumo sine nettsider. Men du må betale.
Marito

TOSKASKAP
           

Ord er ord, og ordet over er det bare noen som kan lese. Ja, og forstå. På denne siden skriver jeg jo om sumokara.

Vel, akkurat nå øves og spises det før turneringen som begynner i juli, så jeg må bruke ordene til noe helt annet enn å beskrive sterke menn med suveren balanse og enorm konsentrasjon. Så jeg skal skrive hva jeg mener om personer som skriver ord på nett. Ja, slik som denne damen. Dog med en vesens forskjell. Denne damen bruker mange ord. Derfor kan jeg trygt skrive hva jeg vil uten at nettpersoner av noe slag leser - eller forstår - ordene jeg bruker.  

Altså,

TOSKASKAP

Ord pluss flere ord kalles setning.

Mange ord i en setning er vanskelig å lese for norske nettlesere (NN).

To ord går greit.

Fem ord er på grensen.

Åtte ord blir vel mye.

Inne i hodene til NN ligger hjerneceller og sover.

Hjerneceller som sover gjør liten nytte.

Evolusjonen ordner opp.

Snart er sovende hjerneceller borte.

Hodet er raskt for stort for gjenværende hjerneceller.

Evolusjonen kvitter seg med tomrommet.

Hodestørrelsen tilpasses antall ord NN trenger.

Hoder for fem ord blir store som fingeravtrykk.

Hoder for tre ord blir en prikk.

Som punktum etter toskaskap.

 

Marito 

OVERGANG

Ja, bildet er gammelt. Helt fra 2009, da Kotooshu fortsatt drev med sumo. I vinter/vår sa han takk for seg. Skader var årsaken. Det er også årsaken til at jeg ikke har skrevet noe på min eminente blog om store menn som gjør det menn bør gjøre. Forholde seg til en motstander av gangen, uten tanke på hvor høy og tung motstanderen er. Bare se ham dypt i øynene og si: Jeg vinner. Du taper.
Så - ikke bare er Asa historie, Kotooshu med, men også historiens største, kanskje, sumo-bryter er historie. Eller historisk!
For i Tokyo nå i mai tok Hakuho (192cm/153kg) sin 29 Emperor Cup seier. Han vant ikke alle, men klarte 14-1. Ikke siden 2006 har en japaner vunnet en turnering, det var Tochiazuma, om jeg skal tro Japan Times.
Uansett, min manglende oppdatering av alt som skjer i sumo-verden må  Nihon Sumo selv ta ansvaret for. Nå kan jeg som skrevet før, ikke følge turneringen via PCen. Vel jeg kan, men må betale, så da venter jeg på at dagens turnering skal være over, sjekker resultatet og leser JP for å følge litt med. Men i september skal jeg nok sitte ringside, ikke for nærme selvsagt. Hvem vil ha sånn 150 kilo deisende ned på fanget. I god fart.
Klokka i mitt hjem (ikke bry dere om at blogspot har sine helt spesielle klokkeslett) er vel syv på morgenkvisten. Solen skinner. Sommeren kom i påsken (17.-21.4.), fortsatte i mai, og nå skriver vi juni og sola skal skinne i ti dager til med varmegrader over Roma. Et par byger på ettermiddagen, men ellers er det bevist at årstidene har forskjøvet seg med et par måneder her nord.
Etter at jeg har gjennomgått nettsidene til norske aviser om siste døgns grusomme forbrytelser og ellers alt som KAN gå galt her i landet hvor ingen fugl faller død til marken uten en tåredryppende reportasje med nærbilder av liket, uttalelser fra naboer, de som gikk forbi og de selvoppnevnte forståsegpåere, blir det været som får denne damen til å roe ned. Men selv der fortelles det grusomme historier om alt som KAN gå galt om det ikke snart regner, kommer for mye regn, orkansesong, tyfoner, og alt det forferdelige været som var.
Hvilket skulle bevise at i Noregs kongerike har folk det så godt at de kan spandere på seg gruoppvekkende tullesaker på nett, ispedd litt nakenkropp og slikt nakne kropper driver med.
Her skulle jeg lagt inn litt om all toskaskapen folk godtar, bare det står på en nettside. Tror du dette er noe alle nettaviser driver med, bør du spandere på deg noen sekunder med å lese hva andre lands nettaviser skriver. Forskjellen er helt klar. Utenlandske (de seriøse altså) tror at deres lesere KAN lese mer enn tre bokstaver av gangen. Her på bjerget er det vedtatt at ingen - gjentar INGEN - som leser på nett klarer  pløye gjennom mer enn tre, toppen syv ord.
Det er årsaken til at ingen - gjentar INGEN - leser min blog. Derfor kan jeg egentlig skrive akkurat hva jeg vil, bare jeg ikke bruker slike ord som blogen har bestemt er stygge.
Nå skal jeg lese KK, ikke damebladet altså, og ha en herlig dag!
Marito

Seks år siden Osaka

Jeg skulle jo si Ko-ko i dag, for det er seks år siden Elly og jeg så vår første sumokamp - live! Sånt glemmes aldri. Så hurra for deg Elly som våget å ta turen, før din tid gikk ut året etter.
I disse dager hvor makt brukes, misbrukes og utfoldes, er mitt ønske at disse menn i alle fasonger og størrelser (pluss noen damer av samme slaget) avgjorde sine stridigheter i en sumoturnering. Det tar bare 15 dager.
Da måtte de nemlig bruke hodet, sin intelligent og reaksjonsevne, styrke, menneske mot menneske, uten å plage andre.
Vi, altså andre, kunne sitte der med vår boks full av deilig japansk mat, men vi smålo, sukket, ropte, når hver kamp var over. Og husk, alle må kjempe mot alle, her er ingen vektklasser. Og når turneringen var over visste deltakere som tilskuere hvem som vant, før alle marsjerte pent ut av sumohallen og gikk hver til sitt - og freden senket seg over koden vår.
Men så vise er ikke maktmenn/kvinner. De vil aldri tørre å kle av seg og ta på en  kesho-mawashi, entre dohyo, vise hvordan de behersker egen kropp, før de i løpet av tre minutter utøver sumos tradisjonelle grep, og bare en til slutt står igjen som vinner, før de begge bukker og pent går ned av dohyo.
Verden ville blitt langt bedre, og fredeligere om alle makt menn/kvinner avgjorde sine stridigheter på en dohyo i en sumoturnering.
Søndag om to uker vet vi hvem som vinner i Osaka i 2014. Hvem som vinner freden vil vi aldri få vite.
Sumomarit

Ingen varer evig

Selv Hakuho (192/158) må bite i gresset. Hans landsmann Kakuryu (186/154) sendte Hakuho rett i dohyo-en. Dermed ble det omkamp i Tokyo, som mesteren selvsagt vant . Litt spenning må det være.
Min helt Kotooshu (202/155) klarte bare 9 vinn av 15 kamper, så tittelen ozeki er nå tapt. Nå er han en skarve sekiwake. Akk ja. Dermed må jeg vel bruke hele dagen i Kokugikan i september. Men det skal jeg nok overleve.
Ellers? Jeg fortsetter mine skriverier som ingen kan lese. I henhold til dagens avsløringer om hva medisiner ikke inneholder kommer denne:

PF-regimet
Du brøyter deg frem mellom kremer og deodoranter
Du skumper til hyller med leppestift i alle farger
Du smyger deg forbi sjampo og urter
Du øyner helt bakerst i lokalet disken med PC og personer i hvite frakker
Du bøyer hodet og hvisker frem ditt personnummer
Du ser inn i diktatorens tomme blikk.
Du vet PF-regimet har overtatt livet ditt med kopimedisiner.
Ingen går uskadd ut av Parfyme-Farmasiens imperium.
  

Eva ut av paradis

Om du har forsøkt  å se en sumokamp
fra Tokyo via nett, har du vel oppdaget
at nå må du betale. Ikke bare det. Er du så krøka å prøver, så står en gammel maskin bom fast, og snart renner det inn med tilbud av det obskøne slaget.
Vel, da får jeg bare følge med på resultatene etter hvert som kampen skrider hen. Ja, også får jeg bare ta en avgjørelse om å dra til Solens land for å få med meg en hel dag i den ærverdige hallen i Tokyo. Svaret er alt ja.
Mens siste dags turnering foregår kan det meldes at Hakuho står med 14-0, mens min helt Kotooshu ikke klarer å beholde sin ozeki-rang. Trist, men skal en være i toppen, nytter det ikke å havne på trynet med salt i nesa, nei!
Skulle jo hatt med en av mine skriverier, men det får vente til dagens resultat er klar. Men du kan lese mere om du kjøper boka mi om da et par stykk
damer sjekket sumokara i Osaka.

Hakuho står han av

Etter ti kamper står mesteren ubeseiret. Det er så vidt jeg tør følge med på turneringen i Tokyo. Min helt Kotooshu sliter for å klare ti seire. I dag tapte han igjen, og står med seks vinn og fire tap. Han trenger ti vinn om han fortsatt skal seg ozeki.
Japan Times skriver med vakre ord om sumo-heltene, og melder at min helt nå har søkt om å bli japansk statsborger.
Jeg krysser fingrene og håper kneet holder.

Da damer driver med mer enn å følge sumo-turneringen i Tokyo, bringer jeg litt nytt fra mine skriverier. Jeg kan jo slappe helt av, for ingen leser likevel bloggen min, så jeg kan skrive akkurat hva jeg vil.

Kommune-PR hurra

Hurra for kommunen som bruker skattekroner på positiv omtale av seg selv.
Hurra for kommunen som har skjønt at positiv omtale koster penger.
Hurra for kommunen som gir blanke i hva innbyggere betaler i kommunale avgifter.
Hurra for kommunen som holder seg med administrasjon som vet å tjene penger.
Hurra for kommunen som lager omdømmeplaner.
Hurra for kommunen som lar PR-damer skriver omdømmeplaner.
Hurra for kommunen som tar millioner fra skattebetalere for at omdømmedamer skal få champagne til frokost.
Hurra for kommunen som styres av omdømmedamer i høyhælte sko.
Hurra når PR-kommunen forsvinner i Statens store sluk.

PR-damer roper hipp hipp hurra!

Rotvelt i 2013

OK at Baruto har lagt sumo på hylla. Fettklumper hører ikke hjemme i Japans edle brytekunst. Verre at Kotooshu har kneproblemer og kanskje ikke stiller i Tokyo til helgen. Rotvelt skjer over alt.
I en slik verden skal jeg bare nevne følgende:
Nyttårstaler renner over champagneglasset og drukner selfielandet med bobler som brister og ender i ingenting.
Konger taler i bobler av luft, mens statsministre taler om luft i bobler så ører fylles av ingenting.