Hvem pokker vil vare i Tokyo

nar en kan vare i Obuse? Turen med lyntoget tok to timer som jeg brukte 12 dagsetapper pa. Forste timen kjorte vi sa godt som i tunnell, andre timen i apent lende. Jeg kan bare ikke skjonne at jeg gikk der ute et sted, gikk og gikk. Men det gjorde jeg, og motte mennesker jeg aldri vil glemme. Som familien pa hotellet i Obuse, som sto og vinket farvel i dag tidlig, sonn, mor og far, og tarene trillet pa paa alle. Sonnen hadde vart oppe halve natta for a fotografere Orion, og viste bilder pa morgenkvisten. A beskrive Obuse er nesten umulig. Det skal dere fa vite mer om nar jeg er tilbake i gamlelandet.
Men det var rart a sta pa stasjonen i den lille byen, og vinke farvel til en kvinnelige taxisjafor som ordnet billett og alt, og bare ville vare sikker pa at jeg gikk pa rett tog. Det er to spor i byen!!!!! Slik er japanerne pa landet. Jeg har fatt sa mange epler og druer og ting, at jeg far overvekt hjem. Alle vil gi meg en gave, ogjeg ma selvsagt ta imot. Jeg takket nei til et eple, da jeg alt hadde 3 pa rommet, og det ble ikke nadig tatt imot. gjengen, en meget lystelig en, smilte, men gikk! Sa har jeg lart det.
Jeg kjorte med lokalen som tok 40 minutter til Nagano, halvparten pa enkelt spor. 650 yen kostet turen, du kan gange med 65 (om kursen fortsatt er 65 kroner for 1000 yen), sa det er omtrent som hjemme.
Ja, jeg er i Tokyo. Sanne rockere sitter her i sine svarte klar med maljer og langt har, men jeg skulle heller vart og gatt tur under epletre, og hvilt stille under hoye trar pa et nedslett Shinto-tempel.

Maritasan