onsdag 6. mai 2009

Gratis underholdning på prærien

Du kan si hva du vil om kommunestyret i Vestby, og det gjør jeg gjerne, men kjedelig er det ikke. Hadde ikke gjengen satt frist på maks fem timer lange forestillinger, ville mandagsmøtet neppe vært over før alle lå halvdøde under det lyddempende taket. Utsultet, men fornøyde, over at ordføreren lot de snakke og snakke om alt mulig annet. Du bør unne deg en tur på neste møte, om du orker en 18. mai-mandag. Men ta med mat og drikke.
Vestby har liten tradisjon for å sette grenser for taletrengte lokalpolitikere. Småpartiene har alltid gjort sitt for å forlenge møtene til det doble. SV er mesteren i å gå opp og ned på talerstolen med stadig nye argumenter, enten det er for eller mot det storpartiene mener.
Venstre liker lange og noe innfløkte forslag, som de ikke trykker opp på forhånd. Helt sikkert i håp om at resten av gjengen skal føle seg så dumme at de ikke tør stemme i mot. Men det sitter alltid minst 20 års erfaring på benkene som trenger røykepause, krever forslaget trykket opp og finlest med et lite gruppemøte. Dermed tikker sekunder til minutter og timer, og alle som bare har ei kjerring som venter, slipper å gå for tidlig hjem.
Ord og uttrykk er en annen artig ting med våre folkevalgte. Venstres gruppeleder briljerer ofte, enten hun snakker om Pondus eller leser opp fra vedtekter og paragrafer. På nynorsk. KrF holdt innlegg om soppsporer som formerer seg ved tilførsel av fuktighet. Vi var flere på bakerste benk som så oss engstelige rundt, etter som varmen steg ut gjennom forstillingen.
I en time hadde partiene gjentatt seg selv så mange ganger om Hølen skole, at ordføreren imponerte oss som satt i døra, da han endelig kunne ta forslaget opp til votering. Derimot brummet flere i første røykepause at han burde ha banket ned alle som gjentok seg selv, og ellers var enige med forrige taler. Selvsagt kom klagene fra eget og de to andre store partiene, der de fleste sitter stille på stolen og ikke sier et ord. Heldigvis.
De tause i storpartiene er som kjent bare stemmefyll. I Vestby er de 35 representantene også plassert slik at de sitter med ryggen til publikum. Helt sikkert fordi folkevalgte skal slippe å se ansiktsuttrykkene til rasende foreldre, soninger, pensjonister, grunneiere, gjenger fra Garder og Hølen, som stables helt bak og ut gjennom døra. Selv har jeg folkevalgte mistenk for å snu ryggen til publikum for at vi tilhørere ikke skal se hvem av politikerne som himler med øynene, griner på nesa og halvsover over uleste dokumenter.
Mandagen viste også at moderne teknikk ikke har nådd alle kommunestyrerepresentanter. Å åpne e-posten mer enn en gang i uken blir for vanskelig. Derfor hadde ikke alle lest forslaget til nye SFO-satser. Bra forslag forresten, som denne pensjonisten leste på kommunens webside. Men det er helt klart for avansert for opptil flere. Selv det å ta en telefon til kommunen å etterlyse papirer, stikke innom rådhuset for å hente dem, er for mye forlangt av en stakkars folkevalgt, som i dette halvåret blir belemret med hele fire kommunestyremøter.
Etter at gjengen hadde vært innom; vi møter oss selv i døra - songleikar - meditasjon - få fyr på kalkulatoren - vi er ved eit veiskille - grove brudd på regnskapsloven (!!!) - supperåd – jeg lenker meg fast - det er ikke en menneskerett å sparke fotball om vinteren - kunstgress er naturstridig - Vestby har verdens dyktigste administrasjon - velforeninger har ikke innsigelsesrett (og takk for det) - hva var det vi vedtok? - og ordføreren et par ganger måtte be om ro i salen (blant de folkevalgte altså), var forestillingen over.
Trette småbarnsmødre som hadde vært oppe siden seks om morgenen, levert unger og ikke fått i seg en skikkelig matbit før møtet begynte klokken 1700, forsto en ting. Ved neste valg skal de stå øverst på lista, bli ordfører og innføre regler tilpasset småbarnsforeldre som har viktigere oppgaver å utføre, enn å snakke om alt mulig annet.