Hakuho Hakuho Hakuho

Hipp, hipp hurra. 25-åringen fra Mongolia viser verden hvem som er best best best. Søndag den 26. september gjorde mannen det ingen andre siden 1958 har klart. Han tok sin fjerde seier på rad, og har holdt seg unna tap hele 62 ganger - på rad! Slike menn vil politikere selvsagt dele gleden med, sole seg i glansen. Statsminister Kan var derfor på plass og overrakte den enorme pokalen til verdens beste sumobryter!
Og hva sa mesteren til pressen? "Jeg er slett ikke en sterk person, bare en mann som har lykken med meg." Akk, ja, så beskjeden, men heldigvis legger Hakuho til: Lykken kommer bare til en person som jobber hardt!!!! Tenker den satt. Ord som alle bør merke seg. Særlig en statsminister som har rotet seg bort i problemer med storebror Kina. Heldigvis stiller en annen storebror, USA opp, og vil hjelpe Japan for å få ordnet opp i problemene. Du verden, sier jeg.
Også sumokarer av mer normal kvalitet bør vel også merke seg Hakuhos ord. Min helt, Kotooshu, gjorde ingen god figur mot slutten. Orker ikke en gang å nevne hva han sto igjen med av poeng. Søndag er og blir Hakuhos dag, og alle andre får stille seg i kø, trene litt mer, mye mer, om de skal klare å vippe mongoleren ned i dohyen. Søndag sendte han med et enkelt, elegant kast sin landsmann Harumafuji over kanten på dohyoen. Om mannen slo seg der han datt, er totalt uvesentlig. Kastet beviser bare at sumomenn kan alt, må tåle alt. Så jeg sier til alle menn som mener de Kan alt; se til sumo, så kanskje dere lærer noe om styrke, selvdisiplin og eleganse.
Marito

Tre dager i spenning

Nå bare kribler det i hele meg. Hakuho har vunnet 12 kamper til nå, tre står igjen. Klarer han å legge motstanderne i dohyoen blir han historisk. IGJEN. Min helt Kotooshu har smakt på saltet hele 3 ganger, akk ja, det begynte jo så bra. Yoshikaze og Takekaze står derimot med 10 vinn og to tap.
Søndag vet vi om sumomenn av det spenstige slaget - og spesielt Hakuho - har klart å vinne tilbake noe av sitt gode omdømme etter avsløringen av spilltullet i sommer. Det settes klart større krav til sumokarer enn til våre sportslige skigåere, der pengespill og slikt ikke får noen som helst betydning.
Også det politiske spillet mellom Japan og Kina har fått en midlertidig løsning. I alle fall er kapteinen sluppet løs, og blir sikkert sendt med jet hjem. Der blir han helt og hyllet, slik menn blir når de har gjort noe dumt og ikke innrømmer det!
Den store spionsaken her på bjerget har etter hvert utviklet seg til en kamp mellom pressens store menn som mener de aldri har skrevet noe galt, en viss tidligere krimforfatter, jeg mener justisminsiter som satt så kort at ingen husker at hun satt, og gjengen som hele tiden har heiet på hadelendingen. Jeg kan her og nå avsløre at sannheten vil vi aldri få!
Og forresten, spiller det noe rolle, så lenge vi blir underholdt. Selv om deltakerne i spionsaken ligger milevis unna elegansen og styrken sumobrytere utøver på dohyon, og derfor alt har blitt en kjedelig farse av sure menn og et par damer!
Så takk for sumomenn!
Marito

Hakuho står støtt - fortsatt

Jeg holder pusten om dagen. For hvor lenge klarer Hakuho å holde seg stående i Tokyo? Alle andre i Solens land har bare problemer om dagen. Den sensuelle nye utenriksminister har ertet på seg Kina. Statsminister Kan ser ikke ut som han kan gjøre noe med det. Bare Hakuho sørger for å legge sine motstandere i dokyoen. Klart politikere har noe å lære av mongoleren. Bare 25 år er karen, og kan ha mange år igjen som sumobryter.
Hvem som skal sørge for at Hakuho slikker salt under høstens turnering vet ikke jeg. Kanskje blir det den forvokste babyen Baruta? Han kan overraske. Ja, det står flere og vil vise at de kan vippe Hakuho av pinnen. Min helt - Kotooshu -har så langt tapt bare en kamp, men om han klarer Hakuho er heller usikkert.
Slik verden er om dagen, med menn som nyter seg selv i media, her hjemme er Treholt blitt superstar igjen, og nyter det så voldsomt at jeg nesten kjemmes på vegne av alle oss andre mer beskjedne hadelendinger. Jeg har alt sett glorien svinge noen centimeter over hodet på den nå hvithårete. Sammen med mediakarer som elsker spioner og slikt, er det ingen tvil om at vi damer får holde oss til enklere menn - som sumobrytere!
Søndag vet vi om Hakuho igjen har vunnet en turnering. I tilfelle blir det nummer fire på rad!
Marito

Seiersikker Hakuho og en sensuell minister

Tenk, mens Hakuho vinner og vinner, ja vinner, og har den lengste ubrutte vinnerrekken siden krigen (54), har jammen den nye statsministeren som kan og heter Kan, gjort den sensuelle samferdselsministeren fra Hatoyama-regjeringen til utenriksminister. Men som alltid, skinnet bedrar. For vel har den nye utenriksminister Seiji Maehara et mykt og sensuelt smil, men han er en skikkelig tøffing og ypper seg mot selveste Kina. Først sørger han for å sette en kaptain som dytter bort i et japansk vaktskip i fengsel, så er det første den nye utenriksminister gjør å be Kina holde seg unna gassområdet begge land mener de har rett på. Dermed kan endelig den gode Obama stille opp og si han gjerne vil mekle mellom de to stormaktene i Asia. Hva er det med menn? Ja, hvorfor må de alltid yppe seg, briske med fjærene, vise muskler, og rope; se på meg, jeg er stor og sterk. Ja, jeg er størst!
Mine kjære sumomenn har selvsagt ett og annet å lære de politiske herrer. Sumomenn har alltid trampet, vist muskler, løftet beina, ett av gangen, høyt over hodet, og strirret sin motstander i senk!
Hakuho bør snarest invitere både den ene og den andre politikermann til å overvære minst en turnering (15 dager er det). Ja, hvorfor ikke la den nye utenriksminister, Kinas sendemann (for gjett om det blir en mann!) og den gode Obama sette seg helt foran - en meter fra fra dohyo - de får ikke lov å rikke seg en milimeter, selv om noen av tungvekterne skulle havne utenfor og ned i fanget på en av dem. I tilfelle vil de for alltid havne i historien som pyser!
Midt i turneringen i Tokyo, vil jeg bare nevne at min helt, Kotooshu, også står ubeseiret etter syv kamper. Så også Yoshikaze, som Japan Times kaller overraskelsesmannen. Han er jo bare en småtass også, med sine 176 centimeter, i alle fall når jeg sammenligner han med min helt på 202.
Uansett, følg med, følg med, enten du er interessert i sumo eller politikk. For meg er det jevnt over ikke store forskjellen, selv ikke når vi kommer til kjøttvekta!
Marito

Det går så bra så

Hakuho står der og står der, fortsatt ubeseiret etter fem dager på dohyo. Men også min yndling, Kotooshu har klart å vippe motstanderne av pinnen. Også en noe mindre kar fra Oita (sør i Japan), Yoshikaze (176,0 cm/140 kg). Også japaneren Kitataiki (184/146) fra Tokyo har klart seg bra så langt i turneringen i Tokyo, 4-1. Akkurat som Baruto, Kokkai, Gamamaru, Tochiozan og Aminishiki.
Japan Times raporterer med ujevne mellomrom om stoa, og unnlater selvsagt, nesten da, å fortelle om alt som har gått galt for sumosporten i sommer.
Men gutta ser ut til å være tilgitt. I alle fall har japansk TV overføringer igjen.
Rart det med tilgivelse og straff. Gjør et par sumobrytere noe galt, skal alle straffes. Akkurat som da jeg gikk på skolen for veldig lenge siden. Fellesstraff for at en tuling tuller, har jeg aldri forstått.
Uansett, fortsetter Hakuho som har har begynt, blir det historie så det suser. Så følg med, følg med, og som jeg har sagt, det går an å følge turneringen via pcen om du logger deg inn på sumoorganisasjonens nettsider. Ja, og er litt tidlig oppe på morgenkvisten da.
Marito

Hakuho holder formen

Etter to dager er Hakuho fortsatt i storform. men det er jo flere andre også. Min helt Kotooshu har klart det samme, men ikke Baruto! Men det står hele 13 kamper igjen, så mye kan skje.
Ellers blir jeg alltid overrasket over at nordmenn mener sumobrytere er så feite. Selv ser jeg ved selvsyn opptil flere politikere som absolutt ikke bør bøye seg for langt frem, og slett ikke uten skjorte på. Ta på de kara en mawashi, så kan vi få det riktig så artig i valgkampen.
Kort sak nå, men det kommer mere når turneringen har kommet litt gang, der i den gamle bydelen i Tokyo. Du kan følge med på Japan Times, sumosidene. Til og med se kampene via pcen!
Marito

Gutta klar i Kokugikan

Sumogutta har hatt tøffe tider denne sommeren. Noen lyspunkt har det vært midt i alt oppstyret om ulovlig gambling, menn som snakker med menn om penger og sånn, og har hendene fulle under bordet. Whats new? sier jeg. Lyspunktet er at sumogutta kan bruke de nye små datadingsene som noen kaller Ipod eller noe slikt. Store kraftige never har nemlig problemer med mobiltelefoner, når gutta skal sende hverandre beskjeder. Sumogutta har min fulle sympati. Dagens mobiltelefoner er kun skapt for småtasser med tynne fingrer, helst bør fingrene være under 20 år, og bare drevet med løft av en colaflaske. Jeg gleder meg veldig til at dagens mobilgenerasjon blir gamle, sjelver på hendene, og ikke ser bæra foran seg. Gjett om de finner seg i at moderne dingebumser er små og nesten usynlige.

Uansett, søndag er sumogutta, de som er igjen, klar for ny turnering i Kokugikan stadion i Ryogoku-området i Tokyo. (Bildet er fra 2008 utenfor den berømte sumostadion).Haku stiller selvsagt som storfavoritt, og det blir spennende hvem som klarer å sende mongoleren rett i dohyo.

Ellers har sumorganisasjonen ifølge Japan Times valgt ny leder. 62 år gamle Hanaregoma. Med pensjonsalder på 65 år, er han kun en midlertidig løsning. Yngre står på vent, og ryktene summer om hvor ung den nye lederen kan være. Kanskje er det på tide å skifte ut med litt ungt blod, i en organisasjon som har drevet selvpining de siste årene. Jeg orker ikke en gang tenke på alle mer eller mindre tragiske hendelser.

Skulle gjerne vært i Tokyo i september, men yenen er rekordhøy. 73,8 kroner for tusen yen, og da har jeg ikke lagt til alt bankene skal ha for å trykke på noen knapper for å ordne yen om til norske kroner. Nærmere 80 kroner må vi ut med, om du har bankforbindelse av det grådige slaget.

Følg med på denne blog, og jeg skal fortelle mer om store menn på en ikke veldi stor firkant!

Marito