Svett, knallrad og litt sjelven i beina, apnet jeg dora til Honjo hotell. Hellow, sa en ung, og selvsagt pen mann, det er du som gar pa route 17! Han lo og lurte pa hvem jeg var, og svar fikk han selvsagt. Jeg burde ikke bli forbauset. Mannen kjorer sikkert opp og ned denne gamle highveien som de sier, og har lurt pa hvilken underlig fremtoning som langer ut med ryggsekk pa.
Sa en hilsen til fru Navarseter. I dag gikk jeg sann frem og tilbake mellom Vestby senter og Son, om Berg, trafikken her ute pa landsbygda er langt storre, men gjett hva fru samferdselsminister? De har fortau langs hele veien. Pa begge sider. Med hvitt metallgjerde mellom biler og meg. Jeg frykter alltid for livet nar jeg gar bare bort til Berg, med betongbiler dundrende forbi. Her hvor trafikken er tusendoblet, kan jeg ga trygt! Du ma gjerde ta en tur Liv Signe. I morgen er jeg Takasiki, og der er det trivelig. Jeg spanderer gjerne et glass kald ol. Den er faktisk bra!
Og tenk, i dag sa jeg fjellene jeg skal over. Jeg er hundre prosent sikker pa at Hokusai aldri gikk den veien. Svar skal jeg fa nar jeg kommer til Obuse, men det er 15 mil til. Na skal jeg ut og spise, og sa tilbake til hotellet for a folge med pa hvor langt tyfonen er kommet.
Maritasan
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei langs landeveien. Nå forsøker jeg igjen, for den forrige kommentaren må ha dalt ned i Mongolia.
SvarSlettLurer litt på, er det andre folk som går eller sykler langs veiene der du nå vandrer. Er lokalebefolkningen på vei til og fra, eller er du et nesten alene? Tuter bilene? Blir du tilbudt skyss?
Da vi var i Japan i fjor sto det hjelpere på hvert hjørne, og det er hyggelig å lese at du blir godt mottatt.
Her er høsten kommer med frostnetter. I dag henger solen klar og fin på den høye blå himmelen, og vi skal ut for å se om traktkantarellene har overlevd.
Er du innhentet av tyfonen ennå? God tur videre.
Hilsen Kari K.