Jeg skulle jo si Ko-ko i dag, for det er seks år siden Elly og jeg så vår første sumokamp - live! Sånt glemmes aldri. Så hurra for deg Elly som våget å ta turen, før din tid gikk ut året etter.
I disse dager hvor makt brukes, misbrukes og utfoldes, er mitt ønske at disse menn i alle fasonger og størrelser (pluss noen damer av samme slaget) avgjorde sine stridigheter i en sumoturnering. Det tar bare 15 dager.
Da måtte de nemlig bruke hodet, sin intelligent og reaksjonsevne, styrke, menneske mot menneske, uten å plage andre.
Vi, altså andre, kunne sitte der med vår boks full av deilig japansk mat, men vi smålo, sukket, ropte, når hver kamp var over. Og husk, alle må kjempe mot alle, her er ingen vektklasser. Og når turneringen var over visste deltakere som tilskuere hvem som vant, før alle marsjerte pent ut av sumohallen og gikk hver til sitt - og freden senket seg over koden vår.
Men så vise er ikke maktmenn/kvinner. De vil aldri tørre å kle av seg og ta på en kesho-mawashi, entre dohyo, vise hvordan de behersker egen kropp, før de i løpet av tre minutter utøver sumos tradisjonelle grep, og bare en til slutt står igjen som vinner, før de begge bukker og pent går ned av dohyo.
Verden ville blitt langt bedre, og fredeligere om alle makt menn/kvinner avgjorde sine stridigheter på en dohyo i en sumoturnering.
Søndag om to uker vet vi hvem som vinner i Osaka i 2014. Hvem som vinner freden vil vi aldri få vite.
Sumomarit
