Seieren på forskudd

Da ingen ser ut til å savne mine oppdateringer om sumomenns gjøren og fallen, har jeg her bare med at min helt, Kotooshu (203/155), klarte hele 11 vinn og bare 4 tap i novemberturneringen. Han klarte nesten å legge mesteren Hakuho (191/154) langflat, vel flat og flat. Derimot ble det fettklumpen  Baruto (197/184) som sørget for Hakuhos eneste tap i turneringen.
Flere puster nå toppsjiktet i ryggen, og du kan lese mer om Hakuhos bedrifter på nettsidene til Japan Times, uten at den skal ha skryt for oppdataeringer om sumo det siste året.
Mye er trist og leit i media i Japan også, der de er (nesten da) like flinke som norske media til å skremme vettet av folk, og sørge for at høstdepresjonen holder seg høy frem til årsskiftet. 

http://www.japantimes.co.jp/text/ss20111126b1.html

Marito

Dummere enn før

Akk, ja, lærere er dummere enn før, og VG skriver at "Her går de mot verdensrekord i drap".
Hva neste epokegjørende oppslag i media blir vet jeg ikke, og jeg tør ikke en gang komme med forslag, for da slås det opp über alles,
Selv går jeg rundt og undres om hvordan det står til med intelligensen i norske redaksjoner. Ikke alle selvsagt. I VG trenger jeg ikke spørre om gjengen er dummere enn før. Eller i NRK. Eller i DN. Svaret får jeg jo hver eneste gang jeg klikker på nettsiden eller på Ipad når jeg sitter i sofanen.
Likevel er det noen som undres over hvorfor jeg liker sumobrytere. Der vet jeg i alle fall hva jeg får! Håndfaste karer har nå alltid vært min favoritt. Ikke slike med puselanker som bare klaskes mot en skjerm av korkje slaget.
Så jeg leser Ragnar Hovland. Han har også sitt eget rike med rare menn av alle slag. Noen hardtslående, mens alle ser ut til å drikke seg mer, eller helst enda mer, fra sans og samling på nesten hver side. Også har jo disse menn sexlivet sitt. Lukten av uvaskede menn siger ut i rommet, så jeg må lufte ofte. Om det var meningen da herr Hovland skrev ned ordene, vet ikke jeg, men det fører til at jeg fryser på beina!
Selv vurderer jeg sterkt å skrive om sexlivet til kvinner, men det blir neppe noen suksess. Menn leser jo ikke bøker, og kvinner synes det finnes langt mer interessante ting i livet. Den som spør hvorfor,
jobber klart ikke i en nettredaksjon!
Marito

Ozeki at last

Endelig har 27-åringen fra Fokuoka gått over i de høye rekker. 28.09.2011
vedtok the Nihon sumo Kyokai på ekstraordinært styremøte at Kotoshogiku
får rangen ozeki. Det er første gang på fire år at en japaner  når opp
som ozeki.
Bildet er fra turneringen i Osaka, og da var Kotoshogiku 180cm og 163 kilo.
Under turneringen i Tokyo nå i september står han med 179 cm og 174 kilo.
Sånn går det når vekten tynger.
Uansett gratulerer jeg mannen og Solens land med Kotoshogiku!

Marito

Yokozuna Hakuho fortsatt best

Mongoleren Hakuho vippet elegant sin landsmann Harumafuji rundt som en pinne. Slik sikret den 69ende Yokozuna seieren i Tokyo siste søndag i september med 13-2, mens Harumafuji endte med 8-7.
Kotoshogiku, japaneren publikum intenst håpet skulle klare brasene, måtte se seg slått av kjempen  Baruto. Et hode kortere og ti kilo mindre var utslaget, da kjempen brukte tyngden sin og dyttet Kotoshogiku ut av dahyo'en.  Men 12-3 er bedre enn 10-5, som ble resultatet for hhv. Kotoshogiku og Baruto.
Kisenosato endte også med 12-3, da han elegant slang sin motstander Goeido rundt som en potetsekk.
Alt av resultater finner du under sumo på websiden min, www.marito.no
Vel, alt for denne gang. Men i november er sumokara tilbake. Kisenosato og Kotoshogiku puster mesteren i ryggen. Siste turnering i 2011 vil vise om Hakuho fortsatt er best.

Marito

Blir jeg mester, eller?

Her ligger Baruto (197/184) flat på dohyo'en. Vel flat og falt. Han falt for Hakuhos (191/154) styrke, og den store sumomester gjennom tidene suger inn seieren i nest siste runde i Tokyo. Akkurat det trenger mongoleren. Spenningen nådde nemlig nye høyder lørdag, da Kotoshogiku (179/174) klarte å kjøre Harumafuji (186/128) ut av ringen. Dermed står også japaneren Kotoshogiku med 12-2 foran søndagens avgjørende match.
Kara var tydelig nervøse, salt ble kastet med kraftfulle armkast, og flere enn vanlig slikket på fingeren etterpå. Japan trenger så visst en seier nå. Hvor lenge det er siden en japaner sto på pallen etter en turnering aner jeg ikke.
Akk, ja, første snø er kommet på det hellige fjellet Fuji. Finansministeren nådde ikke frem med sitt forsøk på å få medlemmene i G-20 til å se på tiltak mot skyhøye yen-kurs. De ga rett og slett blaffen. Pengemenn gjør som pengemenn alltid gjør, tenker bare på hva som gagner dem selv. Men solen har  snudd!

Marito

    

For en match

Ja, for en match, for noen menn. Ryogoku Kokugikan så til og med fullsatt ut. Kanskje har typhoon nr. 16 -  Roke - skremt japanerne inn i den kompakte bygningen, der bare suset fra kostingen av salt på dohyo'en høres før sumokara braker sammen.
Og braket sammen gjorde de. Bare været utenfor var villere og hetere enn torsdagens kamper. Overraskelsene sto i kø. Denne damen frydet seg mest da Kakuryu (187/144) elegant trippet til side, da kjempen Baruto (197/184) kastet seg frem, men der var jo ingen, og den tidligere utkasteren fra Estland gikk som en tung pil rett frem og havnet med et plask, mer et dunk, i dohyo'en. Jeg lo så jeg skreik her jeg satt.
Skreik gjorde også publikum da deres mann, japaneren Kisenosato (188/171) fikk et grep jeg aldri har sett maken til, så Hakuho (191/154) bare hadde en arm å jobbe med, Dermed fikk mesteren ikke tak, og ble ført rundt som en dame i sakte vals, og vips var han ute av ringen med første tap i turneringen! Putene (ja publikum sitter på puter)  for i luften. Aldri har jeg sett japanerne gladere.
Etter alle dødstyphoonene i sommer/høst, jordskjelv, tsunami, atomlekkasjer, børsfall og rådyr yen som ødelegger eksporten, fortjener japaneren jammen en liten seier i den traurige hverdagen. Men om det blir noen japansk seierherre er mer tvilsomt. Kisenosato har tre tap etter 12 kampen, Hakuho ett. Da må Hakuho tape de tre kampene som står igjen, og Kisenosato vinne de tre. Her er neppe oddsen i Kisenosatos favør. Men det gjorde sikkert godt i 25-åringens kropp å vippe en mester av pinnen!
Ellers er nå yenen over 76 kroner for 1000 yen, det vil si at en stakkars dame må ut med 80 kroner, når bankene har fått sitt.
Marito
PS. Bildet vet jeg filleren ikke hvem er. Det ble tatt i en tidligere runde, og ikke notert i kampens hete. Tror det er min helt Kotooshu før han kastet inn håndkleet og trakk seg fra turneringen. DS.

Svikter sumokara

Mens titusener av japanere i Tokyo gikk i den største demonstrasjonen mot atomkraft noen sinne, svikter publikum sumoturneringen i Ryogoku Kokugikan. Gymnaset som har 1100 seter er under halvfull på ukedager, og ikke siden 1985 har så få fulgt sumokara i aktivitet.
Men Hakuho (bildet) står fortsatt støtt etter ni dager. To har ett tap, Kotoshogiku og Gagamaru. To tap har Baruto, Kisenosato og Kitataki. Min helt er som skrevet før skadet og måtte trekke seg. Blir ikke helt det samme da.
Når publikum svikter sumoturneringen må mangel på turister ta mye av skylden. Ikke bare frykter turister atomgreier, men det har vært uvanlig varmt og vått i Tokyo i sommer - med en tyfon av de skjeldne som feiet over øyriket. Fortsatt måles det over 30 fuktige varmegrader i millionbyen.
I tillegg, yen er nå rådyr. Da jeg i 2008 var i Solens land betalte jeg en 50-lapp for 1000 yen, i 2009 ca 65, men nå må jeg altså ut med 75 kroner. Litt av en prisstigning. Ikke skjønner jeg hvorfor yen er så dyr. Men det skjønner jo heller ikke økonomieksperter i norske pengeblader. I alle fall har ingen til nå gitt meg en skikkelig forklaring, men jeg fikk en i Le Monde!
Marito

Stakkars helt

Her er det like før min helt havner med et brak utfor dohyo'en. Så hardt gikk det for seg at Kotooshu (203/149) måtte kaste inn svetteduken og gi seg denne klamme, fuktige søndagen i Tokyo. Resten av turneringen blir derfor ikke det samme for denne damen. De andre kara har ikke samme blikket! Eller høyden! Ja, er rett og slett ikke like mye mann som min helt.
Vel, jeg får heie på mongoleren Hakuho (191/154) da. Og Kisenosato (188/171), eneste japaner som også er ubeseiret etter åtte runder.
Kommentatoren i Japan Times har heiet på Kotoshogiku (179/174). Årsaken må være at kommentatoren er en mann. For proporsjonene til Kotoshogiku er ikke mye å snakke om. Han er omtrent like tung som han er lang. Ikke mye mann det.
Marito

Salting må til

Hvor mange kilo salt som går med under en sumoturnering vet ikke jeg. Men her er de gode hjelperne i gang med å samle opp salt sumokara slenger fra seg på dohyo'en når de skal vise seg frem.
Etter seks dager er 26 år gamle Hakuho (191 cm/154 kilo) uten tap. Da han også tok fettklumpen Baruto (197/184), Estland,  var denne damen fornøyd. Baruto står med 4-2. Den virkelige fettklumpen er Gagamaru fra Georgia. Han veier 199 kilo og med sine 185 på strømpelesten lurer jeg av og til på om han kommer til å velte. Med så mange kilo er det ikke rart at han står med 5-1. Han trenger egentlig bare stå helt stille og dytte motstanderen over ende.
Sumo er omtrent som i politikken. En sumomann må bryte mot alle, små som store. Akkurat som i politikken spiller kjøttvekta liten rolle. Teknikk og hjernebruk avgjør.
Hele tre står uten tap pr. nu. Mens jeg skriver er gjengen i gang med syvende runde. To japanere følger hakk i hæl med mongoleren Hakuko. Kotoshogiku (179/174) slengte min helt Kotooshu (203/155) utfor dohyo'en så det smalt. Som sagt høyde og vekt er ikke avgjørende. Min helt har bare vunnet en runde til nå. Altfor dårlig.
Kisenosato (188/171) er en annen diger bryter fra Solens land som står med 6-0. Men det er ni kamper igjen i Tokyo, så mye kan skje.
Ellers må jeg her legge til at eldrebølgen i Japan er som en tsunami av verste slag. Hele 23,3 prosent av befolkningen er nå over 65 år. Du skjønner hvor ille, når du vet at det utgjør seks ganger så mange som bor her i steinlandet, hele 29,8 millioner gamlinger. Ikke rart at den siste i rekken av statsministre er blitt tung i blikket alt.

Marito

Navnet skjemmer ingen

Ja, nå er altså sumoturneringen i gang i Tokyo.Har tittet litt på morgenkvisten, og klart at nye menn står i kø for å ta over tronen etter Hakuho. Selv har jeg bare endret navnet på bloggen min. Sumomarit er langt mer beskrivende for det jeg klatter ned her. Navnet skjemmer ingen sies det, men kanskje greit at flere enn mine tre følgere oppdager denne eminente blog. Jeg vil prøve å oppdatere hva som skjer på dohyo'en i Tokyo, der jeg i dag tidlig faktisk så den fantastisk vakre dommeren sitte aldeles stille. Med briller på. Marito

Verden er igjen som før, nesten

Lenge siden jeg skrev. Alt ble liksom galt da jeg skulle følge sumoavslutningen i juli. Nå er det igjen tid for kamp. Men ingen ting er helt som før. Hakuho tapte to runder, og er ikke lenger den helt suverene. Snart er han bare som min helt, Kotooshu. Akk, ja.
Solens land har igjen fått ny statsminsiter, Kan ga opp etter få måneder, og nå skal Nado prøve seg. Han er alt dømt nord og ned av en forståsegpåer i Asia Times.Japansk politikk er ikke politikk, men byråkrat-penge-finfamilie-makt! Gamle menn styrer på bakrommet. Har du sett bilder fra Japan med alle de gamle menn sure som pokker - så skjønner du hva jeg mener.
Tenk om kvinnene kunne ta over. Japan ville blomstre. Jeg mistenker at gamle sure menn vet det, og har satt stopper foran alle dører så kvinner ikke skal komme inn.
Som moren min sa en gang;
"Eneste grunn til at verden går fremover, er at gamle menn dør!"
Sann hennes ord.

Marito

Helten tok tjukken

Prøv om du kan gjøre akkurat denne øvelsen, som Hakuho.

Jo da, sumokara er i gang i Nagoya, bare at verden ikke alltid betyr å skrive på blog, når det er sumar med sol og regn, som passer helt perfekt damer som synes over 25 grader er smertefull.
Den tiende dagen under turneringen viser at mongoleren Hakuho står på beina. I dag viste han kreftene sine og direkte kastet, noe utålmodig sin motstander i dohyon. Jeg nevner ikke navn, for å spare stakkaren for skammen.
Hans landsmann Harumafuji (185/132) står også støtt til nå med ingen tap.
Men best av alt i dag, var da min helt, Kotooshu (203/153), felte feite Baruto (198/184). Det betyr at Kotooshu står med 8 vinn og 2 tap. Han måtte ha 8 vinn i denne turneringen for å beholde sin rangering som ozeki. At han slo Baruto gleder selvsagt mitt hjerte, som mener vekten er uvesentlig for en dyktig sumobryter.
Den feiteste av alle er Gagama som med sine 187 over bakken veier hele 200 kilo. Så har han da også bare vunnet 3 av 10 runder i Nagoya.
Selv er jeg like glad for at Japans fotballlag vant VM. Jeg håper inderlig at det mannestyrte landet nå forstår at det må kvinner til for at et land skal vokse og utvikle seg. Hører du Kan!! Og alle andre maktmenn i Solens land!!!!

Marito

Om HOM og KOM

Mens jeg venter på at turneringen 10. juli skal starte, legger jeg ut et par "Sett fra prærien" jeg skriver i Vestby Avis. Den ene er om HOM og den andre hva jeg mener KOM (kommunestyret) bør gjøre. Politikk er sjelden kjedelig!

Munch fortjener rause folkevalgte
Etter 25 år i kulturbyene Bergen og Stavanger, var det nedtur å havne på prærien i 1988. Den sydligste kommunen i Akershus hadde gjort lite, om noe, for å vise omverdenen, at bygda har huset store diktere/kunstnere, som verden bøyer seg i støvet for. Til uken skal kommunestyret si ja eller nei til reguleringsplanen som startet i 2006. Avgjørelsen vil vise om folkevalgte har forstått hvilket fantastisk tiltak grunneier ønsker å utvikle på Ramme Gaard, et tiltak som for alltid setter Vestby på Munch-kartet i hele verden.
Sakspapirene er så omstendelige, forvirrende, oppkonstruert, innfløkt, paragrafbehengt, med så mye om att og om att, at få orker lese alle sider bare innvidde forstår. Som om det er selve meningen. Når makten ikke vil, er det imponerende hva den får til.
Historien bak den fem år lange behandlingen viser hvor galt det går, når paragrafryttere, politiske maktmenn og en sterk grunneier, tørner sammen. Ingen bør glemme at grunneier gikk hardt ut mot Aps tidligere ordfører ved forrige kommunevalg. Vondt blod rant over prærien. Andre partier brukte grunneier i sin streben for å vinne valget. Ingen bør heller glemme alt bråket rundt kjøp av Hauger gård, som det tok år før ”forpakteren” fikk kjøpe.
Da planlegging av Munch-jubileet i 2013 kom til behandling i politiske fora, dukket gamle motsetninger frem. En stund lurte denne damen på om toppolitikere ville snu ryggen til hele Munch-jubileet. Signalet ut ble tolket som at jubileet ikke er kommunens bord. Skal Vestby bli berømt, må det skje gjennom tungtrafikk til lager og kjøpesenter langs E6.
Så jeg har lurt. Tenk om den politiske makta hadde brukt paragrafer og byråkrater like ivrig MOT næringsutvikling på Deli, ja, mot Coop-bygget i Son! Da ville selvsagt ikke hvite lagerbygg lyse langs E6, kommunen fått tusener av nye arbeidsplasser, eller sure fjes i Son over det tomme Coop-bygget.
Når det dreier seg om en grunneier som eier mer kunst utført av Edvard Munch enn få andre på vår klode, er saken en helt annen. Særlig en grunneier som har talt makta midt i mot. En grunneier som alt har satt Vestby på kartet med festivaler, utstillinger, rock, teater, konserter, med en have som får oss og gjester til å måpe. En grunneier som har brukt sine ressurser til å skape noe unikt.
Alle er faktisk enige om at kultur/næring/landbrukskonseptet ”Ramme Gaard” er unikt. Nesten alle uttalelser til reguleringsplanen fremhever dette. For denne damen dreier uenigheten seg om småting. Grunneier skriver selv i brevet fra 7. april. 2011 at ”Vi opplever nå at det er lite som skiller mellom kommunens og vårt forslag til avtale”.
Da blir for eksempel uenigheten om gjerde rundt husdyra direkte pinlig. Gjerder er en helt naturlig del også i friområder. Bare se på Nordmarka, der statsministeren sykler og ikke har noen problemer med gjerder eller ei grind.
Når barnas representant skriver at husdyr på beite kan skremme unger, blir jeg mildt sagt forbauset over hva byråkrater finner på, bare for å stoppe et tiltak. Selv møter jeg og barnebarna ofte ville dyr i Vestbys fantastiske natur. Skal rev og elg også tjores? Vi er mange som bruker Ramme uten å møte noen form for hinder. Et gjerde hopper vi over, eller åpner grinda og lukker den etter oss. Så enkelt er det.
Målet for kommunestyret må være å sette Vestby på kulturkartet, bli Munch-bygda alle vil reise til fra hele verden. Tiden er inne for at personlige motsetninger legges bort, godta både gjerde og andre småting. Ja, faktisk godta innvendinger fra grunneier. De er alle til å leve med.
Munch fortjener rause folkevalgte. Rause politikere som går over i historien med ære, fordi kommunestyret 2007-2011 la til rette for at Vestby for alltid er selve Munch-bygda.

Så den fra et HOM-møte

De spør og spør – og hva så da?
Vindrossene over prærien varslet ikke godt. For første gang tok jeg turen innom HOM. Det gjorde også syv av de ni i utvalget, uten at noen brydde seg med det. Spørrelysten overgikk det meste jeg har opplevd i et folkevalgt organ. Et utvalg som egentlig ikke har noe de skal ha sagt. Så jeg spør; er HOM kun en informasjonskanal for noen folkevalgte? I så fall, hva brukes informasjonen til?
I 2007 gikk Vestby tilbake til utvalgsmodellen, men til en sterkt svekket utgave. Så svekket at mange lurer på hvorfor det brukes ressurser på utvalget for helse og omsorg. Protokollen viser at medlemmene heller ikke prioriterer utvalget. Bare på to av fem møter i år, var HOM fulltallig. Forrige møte tok bare fem av ni turen innom. På mandagens møte kom ikke to, uten at det ble nevnt med et ord. Av 11 saker hittil i år, har seks vært orientering/drøftinger.
Hvis målet med HOM er å bli informert, var den grundig på mandag. Første timen gikk til orientering fra prosjektleder om samhandlingsreformen i Follo. Politikerne spurte og grov, som om de skulle vedta reformen. At den skal gjennomføres fra 2012, altså om vel seks måneder, virker på denne damen som ren ønsketenkning. Da må fagfolkene i Follo gjøre jobben. Alene. Begynner Follorådet med ordførerne i spissen, og i god, gammel stil krangler om hvor et lokalmedisinsk senter skal ligge, er Fanden løs.
Informasjonsmøtet (passende navn synes jeg) avslørte at registrerte rusmisbrukere hos NAV (de over 18 år) har økt fra 46 til 70. Hørte jeg riktig? KrF-Aasen var opptatt av tvangsbruk. Frp-Hoel var fornøyd over at ingen under 18 sto i tiltakskø. Og selvsagt har NAV nesten ingen hender til å ta seg av de over 18.
Årsmeldingen for 2010 førte til spørsmål om det meste. Utkjøring av varm mat, ressursmangel (igjen), og høyere lønn til helsepersonale. De syv var langt inne i lønnsforhandlinger på vegne av høyskoleutdannete, før Høyre-Bogstrand (leder i HOM) sa at ”vi må gi signaler til rådmannen om å finne ordninger så vi er konkurransedyktige”. Da bruk av avstemning tydeligvis ikke er del av møteformen til HOM, er jeg noe usikker på hvordan de signalene skal nå frem. Akkurat som jeg heller ikke oppdaget noen avstemming i saken om servering og skjenking i Julies have i Son. Men jeg hørte at KrF-Aasen sa tydelig NEI.
Denne formen for møtestruktur kan sikkert være interessant for noen politikere, men saken om oppreising for tidligere barnevernsbarn avslørte vel at møteformen ikke er særlig handlingsrettet. Saken har HOM hatt på dagsorden i hele perioden, altså fire år, om jeg hørte rett. I tilfelle bør det nye kommunestyret etter valget til høsten, raskt sette arbeidsformen i HOM på dagsorden.
For det koster både tid og penger å drive utvalget, samtidig som det er sløsing med tiden til folkevalgte. Og områdeledere som sitter benket langs veggene. Hvis hovedhensikten med HOM er at ni folkevalgte skal være veldig godt informert om hvordan kommunen utfører sine oppgaver innen helse og omsorg, så tviler jeg ikke på at politikerne blir det. Men burde ikke forutsetningen da være at informasjonen bringes inn i partiarbeid og videre til handling i kommunestyret? Hvis ikke, går mye kunnskap tapt, og HOM blir en prateklubb for spesielt interesserte. Det fortjener verken folkevalgte som har sagt ja til å sitte i HOM, eller velgerne som er med og betaler for prateklubben.
Et utvalg det ikke stilles andre krav til enn å bli informert, dog grundig, blir som å vippe rundt i en båt uten årer. Slik jeg kjenner politikere i HOM må det være ganske frustrerende å spørre og spørre – uten medfølgende handling. Noen kraftige vindrosser bør feie innom utvalget med mer makt, ellers bør neste møte bli det siste!

Marito

For en dommer - Tokyo next

OK, Hakuho er ikke uslåelig. To tap måtte mesteren godta under prøveturneringen i mai. Jeg skjønte det ble tungt alt da Kaio gikk i knestående, så ulmt på Hakuho, og la alle sine 164 kilo i trykket mot mongoleren, som elegant ble vippet ut av ringen. Ikke mye å mase om, sa det lille steget.
Skulle først Hakuho tape siste runde i turneringen, skjønte også jeg at Kaio er japanere. Publikum hylte av begeistring. Kaio er da heller ingen hvem som helst, en veteran med mange priser, 40 år gammel! Slikt står det respekt av.
Selv satt jeg der og nistirret på ryggen til hoveddommeren. Flottere mann har jeg aldri sett. Elegant entret han sin plass foran dohyo'n, høy, mørk, slank, akkurat som helten i gammeldagse dameblader! Jeg har nå satt min gode venn Honda i sving med å finne ut hvem dommeren er. Må jo bare ha et bilde på bloggen min av dette mesterverk av et stykke mannfolk. Har aldri sett denne dommeren før. Nå må jeg bare sjekke når han igjen stiller seg til disposisjon for sumoturnering, slik at jeg kan planlegge et aldri så lite besøk med god utsikt til dommerstolen!
Dersom noen undres hvorfor det har tatt litt tid å legge inn siste bevegelser fra turneringen, skyldes det at Explorer 9 ikke fant det formålstjenlig å publisere mine eminente skriverier. Med god hjelp fra Andreas i Microsoft Norge, er jeg tilbake til nr. 8, inntil nr. 9 godkjenner min lille blog.
Alle kvinner som forstår at sumo er mer enn store menn, bør dele min forventning til bilde av dommeren - i helfigur - vises i disse spalter.
Marito

Tunge menn, og magre høye menn

Selvsagt! Min høye, "magre" helt Kotooshu (203/153) trakk seg etter ti runder. Skuffelsen er selvsagt stor, men jeg får glede meg med menn som Hakuho (192/154) og Hokusai (sikkert 190?/70??). Hakuho stirrer fortsatt sine motstandere i kne etter 12 kamper. Akkurat nå driver de på i Tokyo. Fettberget Baruto (198/184) har bare to tap så langt. Han bruker tyngden!. To tap har også Tochinoshin (191/156)som bruker metoder, og den store overraskelsen, Kaisei (193/174), som jeg tror bruker brasiliansk sjarm. Bestefaren kom fra solens land, uten at det synes noe særlig.
Når jeg slenger på tegningen (selvportrett) av Hokusai, er det for å vise at også lange, magre menn setter spor i historien! Vakre spor, sier denne damen.
Marito

Tankekraft gjør mannen

Mens Garden i skikkelig mannestil tramper på Karl Johan, titter jeg på sumokara. Jeg har for lengst skjønt at mannen er det som teller her i verden, enten vi feirer revolusjon og frigjøring på 17. mai, som når store menn viser hva de duger til i Solens land.Jeg nistirret for å finne mitt barnebarn av hankjønn som skulle gå først i 17.-mai-toget, men Fabian og andre menn dominerte skjermen.
Med ett øye på sumokara og ett på TV, var selvsagt skuffelsen stor da min helt Kotooshu igjen tapte, og jeg ikke så snurten av mitt eminente barnebarn.
Derimot har jeg innsett - at når Hakuho vinner, skyldes det hans tankekraft. Han stirrer og stirrer, stirrer og stirrer, ut fra hans veltrenete kropp sendes det signaler til motstanderen, at OK jeg er dyktig, men du vil tape, fordi du ikke har forstått at det er selve kraften i tanken, tankekraften, som gjør at jeg vinner og vinner. Den som først skjønner dette, vil gjøre meg til taper. Så langt har ingen, jeg gjentar ingen, forstått at det er min, Hakuho, evne til å styre tanken som gjør meg til verdens største sumobryter!
Så sann mine (Marito) ord, Hakuho har tankekraft.
Jeg viderebringer denne viktige sannhet, og håper mine barnebarn, og fremtidige barnebarn, ja, alle andre barn, innser dette og tar det ad notam. De som forstår sannheten i disse ord blir fremtidens vinnere!
Marito

Hakuho besto første test

Ja, du har vel fått det med deg, sumogutta har nå 15 dager på seg til å vise at de duger. At ingen av dem driver med tull og fanteri, eller jusk rett og slett. Søndag startet de gjenværende en prøveturnering. Opptil flere er forsvunnet ut. Gjenværende skal vise at de har folkets tillit, etter alle skandalene.
Selvsagt vant Hakuho første runde. Bildet viser han da han våren 2008 viste seg frem i Osaka.
Siden har han bare vunnet og vunnet, og mongoleren har ikke tenkt å gi seg.
Jordskjelv og tsunami satte også en stopper for maiturneringen, mars ble avlyst grunnet juks. Men nå kan vi alle følge med og håpe at de som fortsatt står rett i ryggen og viser seg frem, får skikk på sumosporten, og henter inn noe av det tapte omdømmet i Solens land. Japanerne har jammen nok problemer med å få ryddet opp etter jordskorpens forflytting. Den ryddejobben klarer japanerne så jeg koper av beundring,til og med togene som går i 300 er på skinner for lengst! Nå vil regjeringen også stenge flere atomanlegg.I tilfelle flere skjelv, og det blir det jo!
Uansett går det på frem, både med Solens land og den ærverdige brytingen!
Marito

En ny vår

Våren er kommet til Solens land. Etter tragedien den 11. mars skjønner jeg mer hvorfor japanere står stille i beundring under sine blomstrende kirsebærtre. Hvorfor dresskledde menn kaster skjorta, og danser under blomstene og lar hverdagen ende med sitt. For det er vår, beviset på at livet går videre, uansett tragedier og katastrofer. Det har tiden på øyer som beveger seg så mennesker forsvinner, vist japaneren.
Bildet har jeg fått fra min venn Masae i Tokyo. Dagene er tunge, tyngst at ingen der utenfor øyene i øst, ser ut til å forstå at tsunamien drepte og skadet titusener, og hundrer av tusener på sin sjel.

Jeg prøver å trøste,
jeg prøver å finne ord som skal lindre sorgen,
jeg prøver å finne ord som skal vise veien fremover,
alt jeg finner fant Masae til meg
et blomstrende kirsebærtre med mektige Fuji
klar i det fjerne
som sier at jeg er jo her
vil alltid være her
som vitne om at livet går videre
med en skinnende Sakura i en ny vår!

Marito

En uke, så var de glemt

Akkurat. I dagens norske nettaviser skal du langt ned for å finne noe om jordskjelvet og tsunamien i Japan for en uke siden. Den forferdelige tragedien er glemt. Bare negative omtaler er det plass til. Atomfrykten ser alle ut til å ha glemt. Ingen husker da heller hvor "farlig" naturlig stråling i landskapet er, som radon, som ifølg. professor David Spiegelhalter på BBCs nettsider, tar livet av 1000 personer i England i året! Ingen har dødd av skader etter ulykken i USA, men du verden så redde de var, og så redde alle er nå. Slik går det når media hauser opp en situasjon. Ingen regjering kan stoppe den redselen som media har skapt! Når til og med norske "eksperter" bygger opp under fordommer, og tror de vet så mye bedre enn de som er ansvarlig, blir alt fullkomment galt!
At hundretusener har mistet alt de eier, er som sagt glemt. At titusener er døde er glemt. Nå er det krig vi forbereder oss til,og gjett om det skal bli mange reportasjer fra Sydens strender når jagerfly feier over hodene på norske nordmenn ved bassengkanten med drinker i hånden!
Skremselsmedia fortsetter jakten på alt som KAN gå galt. Ordet KAN må være det mest brukte ordet i media i moderne tid.
Selv sitter jeg her og tenker. For når jeg vet hvor mye tull som ble sagt i forbindelse med tragedien i Japan for en uke siden, hvordan skal jeg da ha tiltro til andre saker som refereres i media. Noen navn vil for alltid stå der og vise at han ikke er til å stole på, og at alt han sier faktisk er bare tull og tøys.
Mine venner i Japan? De skal bygge opp landet, og jeg vet at den jobben klarer de.

Marito

Tar vare på hverandre

Etter et par dager har alle mine venner gitt tilbakemelding om at de er i live. Masae, som bor i 27 etasje i Tokyo, fortalte at huset svaiet som en palme i storm. Tragedien preger alle, for mange har familie i områdene der tsunamien traff. De er også urolige for reaktoren, men glad for hver dag som går, som gir håp om at arbeiderne klarer å stoppe en alvorlig lekkasje.

Selv er jeg passelig forbannet på alle besservissere her i landet, og hva enkelte reportere og eksperter har lirt av seg.Særlig at noen går rundt og tror at japanere ikke viser følelser. Jeg har vel aldri opplevd så mye omsorg fra vilt fremmede mennesker, som da min reisevenn Elly døde mens jeg var på gåturen min i Japan i fjor høst. Se websiden min http://www.marito.no/

Men Elin i TV2 står det respekt av. Hun gjør en strålende jobb, synes jeg. Akkurat som reportere fra CNN og BBC.

Jeg er heller ikke i tvil om at Japan klarer å bygge opp igjen landet sitt. Under andre verdenskrig ble 80 prosent av Tokyo bombet sønder og sammen, og glem ikke tragediene i Hiroshima og Nagasaki.

Katastrofer er også en begynnelse. Ingen vet det bedre enn japaneren!



Marito

Help, how are my many friends i Japan?

Nei, selv min engelsk er elendig, så jeg får fortsette på norsk. Vanen tro klikket jeg inn på Japan Times, men fikk ikke forbindelse. Så jeg sjekket, og jordskjelvet som har rammet mine mange venner er fryktelig. Så fryktelig at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Ikke får jeg forbindelse med noen heller.
Som om ingen ting går Japans vei om dagen. Sumo-turneringen i Osaka er avlyst, min sensuelle utenriksminister måtte gå for usle 17.000 kroner i donasjon fra en gammel venn som har flyttet til Korea, og så rammer jordskjelvet så grusomt. Høyhuset der en av mine venner i Tokyo bor skal være jordskjelvsikkert, og det håper jeg inderlig er tilfelle. Nå blir det å sitte og vente på en beskjed. Og er det noe denne damen har problemer med så er det å bare sitte stille!!!
Jeg vet bare en ting, japanerne er et disiplisert folkeferd, de er vant til å ta i et tak, så jeg vet at de vil klare dette også.
Selv får jeg gå en tur, tenke og håpe at alle mine venner som gjorde turen i 2009 til en opplevelse har klart seg gjennom katastrofen!
Marito

I 300 på 15 meter

Nei, jeg snakker ikke om norske skiløpere. Ikke en gang om en mann som som går litt fort på slike bortoverski. Jeg snakker om Hayabusa, eller "Falken", som trykker deg bakover i setet så du undres om du er like flat som ei vestlandslefse når du reiser deg.
Hayabusa bullet train satte lørdag japanere i ekstase, da den på bare 15 meter var oppe i 300 kilometer i timen. Billettene var utsolgt raskere enn til noen sumoturnering gjennom tidene.
På 40 sekunder var første klasse utsolgt, og det til priser på 23.360 yen. Eller 1.588, 48 i norske kroner. 68 kroner for 1000 yen, slik valutaen sier på DNs sider. Men du kunne kjørt for 16.870 yen (1.147,16) om du var raskt ute. For det tok bare noen sekunder til så var hele toget utsolgt på sin første reise. Alt lest i Japan Times på morgenkvisten. Ja, ikke om skiløpere da!
Jeg er ikke i tvil om at Japan Railway øst sprettet noen flasker sake, og at min venn Yoshi med sine venner festet i god japansk heldagsferdmotmorgen stil! GRATULERER!
Til alle som har tenkt seg østover i vår for å beundre Sakura-blomstringen, er det bare å spare, om du ønsker en tur med Falken. Men vær rask med bestillingen, de går unna som norske medaljer i et Ski-VM.

Marito

Roboter overtar for sumogutta

Ja, du leser riktig. Roboter, sånn i knehøyde av en sumokar, er nå i gang med sitt store maratonløp (innenførs selvsagt) i Osaka. I fire dager skal fem prøve å komme gjennom 423 runder. De får lov å skifte batteri, men kommer de seg ikke opp via egen motor, er de ute.
Firmaet bak denne enestående begivenhet håper robotmaraton skal bli en internasjonal begivenhet, melder BBC-World, der du kan se de fem androidene stabbe i vei som gamlinger - bare at de kommer seg opp på beina igjen.
Robotmaraton trengs virkelig i Osaka, der det jo ikke blir noen sumoturnering, grunnet pengeglade menn som ville ha mer enn kost og losji. Trøsten får være at sumo-organisasjonen legger ut gamle kamper, så en dame på prærien får noe å forlyste seg med på morgenkvisten!
Ellers kan jeg melde fra Solens land at den sensuelle utenriksministeren ser på muligheten til litt arbeidsinnvandring. frøst kan han jo bruke de som er internerte, deretter har jeg bare en ting å si: Ta i bruk kvinner - kvinner med topp utdanning.
Forutsetningen er at manneregjeringen manner seg opp til å legge arbeidsforholden til rette for et kvinner skal være i arbeid. Norge bør absolutt stille sin kunnskap og opplegg med morspermisjon/barneahger til disposisjon.
Jeg får nesten lyst til å reise med en gang, stille meg på på en taburett og skrike ut midt i mannelandet, at tar dere ikke i bruk kvinnene, så har landet ingen fremtid!!!! Ja, dere fortjener ingen fremtid!
Jeg blir faktisk fly forbannet når jeg ser hvordan Solens land behandler sine kvinner. Men landet er ikke alene om å gjøre kvinner til pyntegjenstander som ordner klær, mat, sex, hustell for at mannen blant annet kan lage roboter og drive litt gambling med sumoturneringer!!!

Marito, en noe opphisset og sinna dame på morgenkvisten, som skjønner at det er langt frem for alle verdens kvinner!

Nå rammer også snøvær sumokara

To plussgrader og snøen daler ned over sumokara, viser værmeldingen for Tokyo i dag. Lite å varme seg på om dagen altså for menn som elelrs tåler det meste.
For ikke bare blir sumosporten gjort til latter dag etter dag i alt av media i Solens land, nå har elendigheten også nådd vestens spalter og nett. Heldigvis kan få sumokarer norsk eller andre viktige nettspråk, så de slipper med japansk uthenging.
Heldigvis (jeg mener dessverre) kan ikke jeg japansk, så jeg kan heller ikke få med meg alt som skrives av småtasser med tassefingrer på tastatur der øst. Jeg har nok med å forholde meg til norske småtasser med tassefingrer, som skriver hjelpe meg hva det skal være - når de ser på en helt anonym skjerm.
Mobbing er tingen om dagen. Ja, hvordan vi skal få slutt på dette. Men så lenge menneskene har eksistert, og det er litt lenger enn sumosporten, er slarv og annen fadenskap vært yndlingssporten til nesten alle som har kommet dalende ned på vår jord. For alle oppdager raskt hvor lett det er å slippe unna med skitkasting av medmennesker.
Da jeg en gang sa at folk jeg intervjuet om makt, skulle slippe å bli sitert, formelig rant det ormer og padder, som i eventyret, ut av munnen på de fleste. De som ikke sa annet enn det som kunne stå på trykk uten at skamrødmen traff dem, husker jeg fortsatt godt. Men to navn klarer selv en eldre dame å huske. Derfor har jeg problemer med å skjønne hvorfor media er så redde for at anonyme kilder skal avsløres i et slikt direktiv. Ondskapen i anonymiteten kjenner ingen grenser.

Marito

Lønna har skylda

En ekspert, hva ellers om du spør meg, har uttalt at det er den elendige lønna - rettere totalt mangel på lønn - til unge sumokarer som er årsaken til at de har prøvd å fikse litt ekstra ved å fikse kamper. Når de ikke opp i divisjonene der det tjenes millioner (av yen!) litt faderlig fort, så går de der uten lommepenger. Mat får de selvsagt, der de stables i stallene.
Når jeg tenker etter så er dette egentlig helt greit. Min mormor mente at menn absolutt alltid burde stå på stall, og så kunne vi kvinner hente dem ut når vi trengte dem.
Selv tror jeg at elendigheten i sumokretsene i Solens land, er begynnelsen til slutten. Slutten på at menn tror de må drive med en ting - hele livet! Hørt om omskolering? Kanskje må sumoverden innse at verden faktisk har utviklet seg de siste tusen årene.
Sånn sett tror jeg at kampfiksingen kan føre til noe godt for sumomenn. Lønn mens de trener, skikkelig godtgjørelse når de kjemper - selv om de er bare i starten -og selvsagt pensjon når de gir seg. Fagorganisasjon er selvsagt et fremmedord for disse noe tunge menn, men jeg tror de bør ta en tur til Folkets Hus i mai og snakke med en LO-topp eller tre. Eller Flåten & co tar seg tur østover. Kall det gjerne studietur!

Og takk Janne Tove for din velmenende kommentar.

Marito

Tekstmeldinger felte sumomenn

Selvsagt måtte det gå aldeles galt. Rettssaken i forrige uke mot sumogutta som har drevet med både gambling og fiksing av kamper, beviser at kara ikke har peiling på moderne teknikk. Bare på teknikk som har vart i over tusen år.
Ikke bare har noen - 14 stykk store menn - drevet med gambling. De har også sendt hverandre tekstmelding! Tap denne kampen og du får noen kroner, var meldingen. Og så tror kara at ingen får greie på slikt. Men det fikk retten. Tekstmeldinger er jo omtrent like hemmelig som om de hadde stått og ropt det ut fra dohyo'en til hele folket, ja, hele verden!
Asa skal være glad han måtte slutte. Han trakk seg fordi han hadde klappet til en kar utenfor en bar. Slikt er jo heller vanlig blant menn, og han ble raskt tilgitt.
Verre, ja, riktig ille er det med menn som fikser kamper. Det er helt utilgivelig! Skam dere! Også tekstmeldinger da!
Resultatet av disse grådige menns oppførsel er at turneringen i mars i Osaka er avlyst. Kanskje blir det ikke noen i mai heller. Hva skal en stakkars dame da feste blikket på, når hun åpner PCen om morgenen i mars?
Jeg håper inderlig at Hakuho og Kotooshu ordner opp. Hvis ikke forsvinner sumo ut av historien!
Hva de 14 menn, jeg skal ikke nevne navn her, men du finner navnene rask på nettet, vil gjøre, vet ikke jeg. Det er slett ikke nok med å stå i skammekrone noen dager!

Marito som trenger hjelp for å komme gjennom 14 dager i mars!!!!

Trynebok, sumo og uvesentligheter

Hver morgen tar jeg en titt på noen nettsider inklusive den til kommunen jeg bor i. Jeg har selvsagt mest bruk for den til kommunen. Nettmedia blir som dagens fjernsynskanaler, en sak dominerer alle, alt annet som spys ut er uvesentligheter. Ja, selv ikke den dominerende saken på alle kanaler trenger være særlig vesentlig. Og så spør noen om hvorfor jeg følger med på hva sumokara driver med?
Som nettbruker står det meg fritt å velge hvilken uvesentlighet jeg vil følge med på. Så jeg har valgt sumo. Fordelen med sumo er at det bare er seks turneringer i året, hver på 15 dager. Dermed trenger jeg ikke sitte pal og følge med hver bidige dag. Sendingen via nett varer også bare en times tid på morgenkvisten. Nyhetsuvesentligheter velges raskt bort til fordel for sumo.
For skjer det noe virkelig stort, får jeg jo beskjed på radioen som står på og spyr ut nyheter så ofte at jeg nesten ikke merker det.
At nyhetsdamer og herrer snakker med fryktelig høye stemmer gjør ikke nyheten mer interessant eller vesentlig. Nyhetsmennesker skriker nå like høyt som sportsjournalister. Enda verre, nyhetsopplesere bruker skrikestemmen enten de melder om en politiker som sier noe tull om en annen politiker, eller om det er uroligheter, oversvømmelser eller jordskjelv med tusener av døde mennesker.
Akkurat som nettmedia bruker titler med så store og skremmende ord, at det faktisk ikke finnes ord igjen til å beskrive en hendelse som virkelig er stor, og får konsekvenser for oss vanlige mennesker. Slik oppstår nye skremmeord!
Etter råd fra opptil fem personer har jeg også fått meg en slik trynebok. Nå hagler det inn på en brevkonto jeg selvsagt ikke bruker til annet en tryneboken. De få venner jeg har, har nemlig en masse venner, og da baler det raskt på seg.
Prioritering er ordet som har fått stor betydning i min tilværelse. Ikke bare vil jeg velge hvilke uvesentligheter jeg bruker tiden min på, jeg må også velge bort. Slikt skaper raskt et prosjekt. Navnet på prosjektet er ikke avgjort enda, men kanskje noe sånt som "trengerjegtrynebokblogellerbaresumomenn"?
Marito

En datter til Hakuho på seiersdagen

Ja, om jeg har forstått Japan Times riktig, så fikk Hakuho en datter noen timer før han la Kaio i dohyo'n den 23. januar 2011. Ikke visste jeg det da jeg så intervjuet med sumomannen som søndag tok sin 6. strake Emperor cup-seier. Jeg burde jo ha skjønt det var noe spesielt, for aldri har jeg hørt Hakuho si så mye under et intervju. Han så liksom mer ansvarlig ut enn før, om det er mulig. For nå får han ansvar for å oppdra en kvinne i sitt hjem, og da håper jeg mannen oppdrar henne til å være selvstendig, og ikke la seg styre av mannesamfunnet i Solens land. Hun bør gjøre som far sin, ta grep, skape en ny start for kvinnene i landet, slik at de slipper å være avhengig av en mann resten av livet. Det blir pinadø en langt større jobb enn å vinne en Emperor Cup eller ti. Sann mine ord!
Men altså, jeg satt i min ringe stue og så hvordan Hakuho gikk i strupen på Kaio, for deretter å legge mannen ned!
Kotooshu endte med 10-5, og jeg gledet meg mest over at han tok innersvingen på Baruto. Sumo på sitt beste, når eleganse vinner over vekta!
Nå må jeg vente helt til 13. mars, når kara igjen skal vise hvem som er best under turneringen i Osaka! Eia den som kunne ta en tur!
Marito

Baruto slengt i dohyo'n

For et kast. At det går an. Hakuho viste lørdag hvem som er sjefen. Da Baruto prøvde å skyve Hakuho ut av ringen, gikk det et stønn gjennom publikum. Selv holdt jeg pusten. Men så sto han der, sjefen, stødig som var han murt fast. Rolig, så rolig som bare en mester kan stå, før Hakuho i et elegant løft, løftet 186 kilo, jeg gjentar, 186 kilo, så lett som Baruto var laget av fjær, og slengte den knallfeite sukokaren i dohyo'n! Etter seiren lørdag er Hakuho kan ikke slå Kongen i denne turneringen.
Bak ham står to japanere og vil overta sumokronen. Okinoumi og Kotoshogiku står med 11-3. Godt bak de tre på toppen står min helt Kotooshu, som ble løftet ut av dohyo'n lørdag og havnet blant publikum, med 9-5 sammen med Baruto, Goeido, Tochinonada, Toyohibiki og Kisinosato.
Jeg skulle gjerne hatt et par av karene i heimen i dag, tror de hadde lempet inn en palle ved noe raskere enn undertegnede. Men ikke Baruto og et par andre, for de ville ikke ha kommet inn døra til boden. Kotooshu derimot.....
I morgen er siste dag i januar-turneringen, så følg med gjennom Nihon Sumo!
Marito
Marito

Mesteren står støtt

Når bare fem dager er igjen av januar-turneringen i Tokyo, står den vennlige og alltid blide Hakuho med bare vinn. Du tror at det er høyde og vekt som gjør denne mannen til sumomester, så tar du feil. Helt feil. Årsaken er så enkel som at mannen stirrer sine motstandere i senk. Selv om jeg ikke har sett alle kampene til Hakuho, så er de jeg har sett bevis godt nok for denne damen. Rolig går han ned i svak hukstående stilling, løfter blikket og stirrer. Det blikket er så intenst at jeg helt klart hadde falt sammen veldig raskt. Bare ligget der og bedt om nåde! Slikt gjør selvsagt ikke sumomenn, men - de blir også sjelven i knærne, og raskt har Hakuho overtaket.
Ingen av de andre superkara har klart å bli stående. Bare fire har syv vinn. Kjempen Baruto (198/186), Okinomi (190/152), Toshinonada (186/161) og selvsagt min helt på 203 centimeter over bakken og bare 158 kilo! Jeg håper min helt holder seg stående resten av kampene, men mannen er som jeg har sett på nært hold, en mann med veldig mye følelser. Noe usikker på om kona gikk fra ham, i tilfelle har han helt sikkert fått ny dame. Bare popsangere er mer populære blant kvinner i Solens land. Jeg kan fortsatt høre hylene fra suporterdamene den gang i Osaka.
Ellers må jeg her og nå fortelle at unge japanske menn, 16-19, har mistet lysten på sex. Over hver tredje unge japaner bryr seg ikke med slikt. Det er en dobling på ett år. Fortsetter det i samme farten, kan jeg garantere at tallet på japanere blir halvert før vi skriver 2020. Men innen den tid regner jeg med at befruktning og svangerskap via glasskolber er kommet godt i gang, som i Vidunderlig nye verden. I tillegg har roboter overtatt alt av husarbeid og stell av gamlinger. Derfor heier jeg på Japan med håp om at teknikken også tar over her i steinlandet. Selv ønsker jeg med en robot som ser ut som Kotooshu og har stemmen til Sean Connery!
Igjen, husk at du kan logge deg på direkte sendinger via Nihon Sumo Kyokai Official Grand sumo - hver morgen sånn i 9-tiden!
Marito

Sumokara i gang igjen

Nei da, jeg har ikke glemt mine to tilhengere av denne fantastiske blog om virkelige menn. Mine store, sterke menn i Solens land er i gang med første turnering i 2011. Hakuho (192cm/153kilo) står støtt, sammen med Tochinonada (186/161), Wakanosato (185/160), Kotoshogiku (180/169) og Harumafuji (185/130). Fire første kamper av 15 har kara vunnet. Hakuho satser selvsagt på sin sjette strake Emperor Cup tittel.
Men det er langt frem for alle deltakerne i Tokyo. Kaio (185/173) og kjempen Baruto (198/186), hjelp så tung han har blitt, pluss min helt Kotooshu (203/158) har ett tap hver. Legg merke til at min helt er over to meter og veier bare 158 kilo. Bare Harumafuji og Hakuho veier mindre.
Selv om størrelsen sikkert teller her så er det som elelrs i livet, først og fremst teknikk, balanse og ikke minst konsentrasjon, som skaper en sumomester.
Jeg har fabulert litt om ikke litt sumoturnering kunne gjøre susen når valgkampen hardner til her på prærien. Tenk å se ordfører, n'Tom Anders og Frp-Thorsen prøve seg i på en spesiallaget dohyo på plenen ved rådhuset. Så kunne Venstre-Guri være dommer og avgjøre hvem som vinner!
Ellers bør samtlige tilhengere av store menn merke seg at en skikkelig heavy-metal-mann i Japan også er sumotilhenger. Demon Kakka er navnet, og han slenger ut at det var helt feil å gi Kotomitsuki sparken i fjor. Flere burde gått etter avsløringer om gambling og det som verre er. Ja, skal du slå an i Solens land må en nok være sumotilhenger. Kakka har forresten også egen spalte i en avis i øst!!
Ønsker du å følge med via pcen, er det som jeg har skrevet før, bare å klikke seg inn på Nihon Sumo Kyokais nettsider. Der kan du bivåne dagens forestilling om du er oppe før ni.
Følg med!
Marito