Damen forsov seg

Sann gar det nar mobilen gar pa norsk tid. Jeg kom meg forst fra hotellet 10.15,　men jeg kom meg til route 17 og gikk og gikk, og gjett om gaveier gar opp og ned ogsa her i Japan. Litt for 17 var jeg kommet til Saitama, og har gatt ca 25 kilometer, merkes pa fottene. Og ja Elly, jeg fant kafe der en eldre dame serverte deilig kaffe ca 12, snakket japansk til meg og vi skjonte hverandre veldig godt!
Har spist deilig sushi her pa hotellet, Nagomi, hotell Plaza, na er jeg mett, litt trott i bena, og innser at jeg ma ta det litt mer med ro. Sa langt viser som alltid japanske kvinner vei for meg, menn haster forbi, sa det har jeg lart at menn ma vare eldre skal jeg fa service! Na gar jeg og legger meg.
Maritasan　

Asa og jeg er i fin form

Igjen matte det omkamp til mellom Asa og Hakuho, for Asa vant sin 24 Emperor Cup tittel. Selv har tre vakre kvinner pa turistinformasjonen pa Narita brukt to timer for a finne en vei jeg kan folge. Med kart bare pa japansk, blir det selvsagt en utfordring, men med slike vennlige og alltid hjelpsomme mennesker rundt meg, ca. 120 millioner, burde ikke det vare noe problem.
Tenk selveste statsministeren dukket opp pa slutten av turneringen i gar. Det var litt av en bursdagpresang til Ellys helt Asa. Min helt Kotooshu slengte sin motspiller elegant ut over sidelinjen, og da er denne damen fornoyd.
Her er svettende varmt, men i morgen og et par dager er det meldt, iflg. yr selvsagt, regn og rundt 20.
Tok meg herlig kaffe og to kvinner, som jeg trodde var studenter, men altsa ca. 40, pluss eieren mr.Ikeda fant nye kart og hjalp til, og gjett hva? damene Masae Kurobayashi og Mamiko Kobayashi, fulgte meg og viste hvordan jeg skal ga i morgen tidlig for a finne rout 17. Gjennom stasjonen Elly, men jeg fant tilbake, fant hotellet, og star altsa her og legger inn litt nytt fra verdensbyen. Neste hvil er booket, og sa er det bare for denne damen a finne frem.
Til na har jeg bare lovet damene pa Narita og de to pa kafeen a komme tilbake og fortelle om turen, og reisen er egentlig ikke begynt!!!!!. Tror boken min ma komme ut pa japansk!
Hokusai hadde klart en enklere oppgave, og det skal han fa hore nar jeg bare treffer pa han!

Maritasan

Asa og jeg er i for

Hokusai, jeg er klar

Gamle damer
leker ute
gamle leker
solen daler
nå er nå

Jo, jeg har det bra, og er klar til å gå mil etter mil, om ikke samme sti, så i samme retning som Hokusai. Kart over hvor veien går har jeg fortsatt ikke fått, men når jeg kommer til Narita skal jeg sette meg ned og si: Gi meg kart! og bli sittende til jeg har holder i dem, hardt.
Forberedelsene har vært mange, lange og underlige, hvor rare skal du få lese når boken min kommer ut. Alt som har skjedd siden jeg bestemte meg for å gå fra Tokyo til Obuse (24 mil med bil på motorvei), har gjort at jeg har innsett at - å leve er å være i bevegelse. I kropp og sjel.
Kanskje møter jeg kvinnen som Hokusai brukte i sine stikk til "One hundred Poets", eller kanskje er det lille meg som skal se verden med mine øyne og skrive ned det jeg ser!
Og grunne over hvorfor kvinnelige diktere gjorde det så stort ved hoffet mellom 800 og år 1235,
og at det bare er to kvinner i den nye regjeringen i solens land.

Som sumotilhenger må jeg også ta med at Asa er ubeseiret så langt i høstens turnering, og satser på å vinne sin 24 Emperor Cup på søndag, da han i følge Japan Times fyller 29 år. Min helt Kotooshu er ikke i form, (8-4).

Når jeg finner en nettkafe legger jeg kanskje inn litt, uten at jeg lover stort mer enn å fortelle hvor langt jeg har kommet. Kanskje.

Marit

http://search.japantimes.co.jp/cgi-bin/ss20090925b1.html