Våren er kommet til Solens land. Etter tragedien den 11. mars skjønner jeg mer hvorfor japanere står stille i beundring under sine blomstrende kirsebærtre. Hvorfor dresskledde menn kaster skjorta, og danser under blomstene og lar hverdagen ende med sitt. For det er vår, beviset på at livet går videre, uansett tragedier og katastrofer. Det har tiden på øyer som beveger seg så mennesker forsvinner, vist japaneren.
Bildet har jeg fått fra min venn Masae i Tokyo. Dagene er tunge, tyngst at ingen der utenfor øyene i øst, ser ut til å forstå at tsunamien drepte og skadet titusener, og hundrer av tusener på sin sjel.
Jeg prøver å trøste,
jeg prøver å finne ord som skal lindre sorgen,
jeg prøver å finne ord som skal vise veien fremover,
alt jeg finner fant Masae til meg
et blomstrende kirsebærtre med mektige Fuji
klar i det fjerne
som sier at jeg er jo her
vil alltid være her
som vitne om at livet går videre
med en skinnende Sakura i en ny vår!
Marito
