Åhuttemegtu!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Så er en stakkar tilbake. Spyttklyser i lag på lag pa stasjonen, søppelfylling ved busskuret, en tidligere politiker som skriver om alt det fæle alle har gjort med henne, en velfødd avgått statsråd som vil ut i det private næringsliv og leve livet sammen med ny kjæreste, og tar jeg med togforsinkelsene en mandags morgen, er hjelpe meg alt som før. Mørkt er det ute, og det regner. Huttemegtu. Jeg har alt tittet på kontoen og ser at her er det bare å spare penger og komme seg vekk litt faderlig fort.
I mens må jeg bare holde ut, så brøddeig er satt, og her sitter jeg og teller hvor lenge det er til sola snur, og skriver av meg frustrasjonen som kom veltende, da jeg inntok mitt lille rede og så ut over prærien som var dekket av tåke, så selv den nymalte mølla (den har heldigvis blitt fin!) var usynlig!
Kanskje blir mitt neste prosjekt slik jeg foreslo på kafe på et senter i steinlandet, å selge alt jeg eier og reise til jeg dauer!
For det har min reise i solens land vist meg, å leve er å være i bevegelse!

Marit