Hokusai hadde ingen varmelding a stotte seg til, sa han gikk lystelig i vei, denne damen derimot tror pa ekspertene og er fast i Takasaki. Forst skulle det holje ned mandag, tirsdag, men na sier varekspertisen onsdag og torsdag, 100 mm minst, sa jeg ma ant. tilbringe dager i en sovnig liten by, med liten trafikk og stille og selvsagt vennlige mennesker. (sorry at det ikke finnes alle vokaler pa denne greia).
Selvsagt moter jeg folk. Ingen som gjor det samme som meg, men en eldre mann kom syklende pa en slik mini, stoppet og pratet i vei pa sitt sprak og jeg pa mitt. Vi hadde en lengre konversasjon som ingen av oss skjonte noe av, unntatt det vi selv sa, akkurat slik mennesker faktisk samsnakker ellers i verden og hjemme pa prarien.
Jeg har jo gatt pa prarien her i Gunma, noe mer tettbefolket enn den hjemme, felles er ogsa at jeg ikke alltid skjonner hva folk sier pa den hjemlige eller, nar jeg sitter i kom.styret!
Da jeg ankom hotellet i gar var beskjeden at nokkel fikk jeg ikke for 16.00. Her er det orden i sakene. Sa jeg dro til jernbanestasjonen for a fa litt informasjon om byne. Alt var pa japansk, men det satt en gammel kriger, pensjonert kaptein, pa kontoret og slo i hjel sondagen, en riktig pagaende gammel soldat som hadde vart bade her og drar, og ikke visste jeg at japanske soldater har vart i krigen. Men engelsk kunne han! Da han og JRmannen horte jeg skulle ga over Kasutso, ble det fart i kara. Umulig a ga alene, bjorner og det som verre er, og forresten sa gikk ikke Hokusai i over fjellet. JRmannen fikk ble meget alvorlig, og soldaten nesten krigersk! Hokusai gikk rundt, sa de belarte i kor, sa hor her unge dame, her skal du ga!!! Rout 18! JRmannen og jeg klarte a legge ny rute, trass i uendelig mange avbrytelser av den prateglade gamle krigeren om alt han ville ta meg med pa.
Jeg matte ty til mine aner fra vikingtiden for a slippe unna, da han sa det var uhofflig a si nei til en japaner. Jeg kunne da fortelle ham at vi vikingkvinner sier til nei til hvem det skal vare, og tenk, den tok han. Jeg sa at JRmannen smilte fornoyd!
Av alt dette har jeg lart at en ikke skal ta vaermenn og gamle krigere pa alvor.
Maritasan
fast i Takasaki!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei, igjen. Værmenn, værdamer og værhaner er like over hele verden. Har tyfonen kommet ennå? Jeg lurer på hvordan en slik villstyring oppfører seg. Må alle gå i dekning for ikke å fly som bestemor Skogmus?
SvarSlettSer at du er blitt anbefalt å legge om ruta. Betyr det at du har lengre fram til målet i Obuse?
I ØB er alle blitt delt inn i lag og vi haf fått nye skrittellere. Hvis jeg hadde festet min på deg, hadde det helt sikkert blitt rekord.
Kari K
Nei, turen blir ikke lenger, og var det ikke for at kommende helg er frihelg og utfartsdag, ville jeg vart av garde i morgen onsdag, men alt er opptatt, bade her og der, sa jentene her pa hotellet har jobbet for a finne alt. Og det er bare 14-15 mil, sa er jeg fremme!!! Tyfonen? Har ikke sett snurten av den, tror det er en stor overdrivelse! Jeg kunne vart i Komoro for lenge siden!
SvarSlettMaritasan