To plussgrader og snøen daler ned over sumokara, viser værmeldingen for Tokyo i dag. Lite å varme seg på om dagen altså for menn som elelrs tåler det meste.
For ikke bare blir sumosporten gjort til latter dag etter dag i alt av media i Solens land, nå har elendigheten også nådd vestens spalter og nett. Heldigvis kan få sumokarer norsk eller andre viktige nettspråk, så de slipper med japansk uthenging.
Heldigvis (jeg mener dessverre) kan ikke jeg japansk, så jeg kan heller ikke få med meg alt som skrives av småtasser med tassefingrer på tastatur der øst. Jeg har nok med å forholde meg til norske småtasser med tassefingrer, som skriver hjelpe meg hva det skal være - når de ser på en helt anonym skjerm.
Mobbing er tingen om dagen. Ja, hvordan vi skal få slutt på dette. Men så lenge menneskene har eksistert, og det er litt lenger enn sumosporten, er slarv og annen fadenskap vært yndlingssporten til nesten alle som har kommet dalende ned på vår jord. For alle oppdager raskt hvor lett det er å slippe unna med skitkasting av medmennesker.
Da jeg en gang sa at folk jeg intervjuet om makt, skulle slippe å bli sitert, formelig rant det ormer og padder, som i eventyret, ut av munnen på de fleste. De som ikke sa annet enn det som kunne stå på trykk uten at skamrødmen traff dem, husker jeg fortsatt godt. Men to navn klarer selv en eldre dame å huske. Derfor har jeg problemer med å skjønne hvorfor media er så redde for at anonyme kilder skal avsløres i et slikt direktiv. Ondskapen i anonymiteten kjenner ingen grenser.
Marito
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar