Tøffe tider

Mine sumomenn må jammen være glade de har nok med å
klemme på hverandre, og at det ikke finnes antydning til
damer når de setter i gang på dohyoen.
 Akkurat nå prøver jeg bare å få bildet til høyre til å holde seg der det skal og etter litt klikking klarte jeg det.
Når jeg nå skriver på denne bloggen som ingen leser er det fordi jeg blir sånn litt overraska over hva media kan bruke tiden på. Som at damer har satt i gang en mobbeaksjon mot menn for det de kaller sextrakasering. Har jo lurt litt på hva det er, men ut fra hva media skriver må det være alt fra klapp på rompa til voldtekt. I disse klemmetider, hvor det klemmes og kysses an mas over alt, med kjente som ukjente, skjønner jeg ikke helt at det blir så mye oppstuss av et klapp på rompa. Voldtekt er noe helt annet, en klar forbrytelse som skal anmeldes. Blir ikke det gjort er jenta ille ute. Men det må ikke bli slik at normal mannlig oppmerksomhet betyr trakassering. Selv har jeg blitt klappa mye på rompa. Likte jeg fyren så lo jeg, likte jeg ham ikke så klabba jeg til han. Ingen tvil om at mange kvinner er som meg, i min alder da, vi så på litt sånn dulting som tegn på at kara likte oss, men skjønner nå at det var helt feil. Vel vel. Mannfolk får jo stå bare de ser ei litt fin dame, og har hun pupper som synes - er de ille ute. Ufine karer har det alltid vært. Men sånn jeg opplever det er de fleste gutter veldig klar over hvor grensen går. De som ikke er det får vi bare dra til. Sånn er det. Men klapp fra en sumoneve er ikke helt det samme som fra en vanlig kar. Nok om det.
Selv fikk jeg hjelp av en spretten pensjonist til å kutte mitt morelltre. Det hadde gjort innsatsen gjennom mange år, og sto nå i farlig veltestilling. Resultatet ble veldig bra (bildet). Under valgkampen i 1999 falt jeg boms i bakken fra treet, ca. 4 meter. Hadde malt langveggen på huset. Da jeg skulle flytte stigen så jeg at det hang noen feite moreller helt øverst, så jeg bare flytta stigen og la den innåt noen grener. Da jeg i full fart var på vei opp til herligheten skjønte jeg jo at dette gikk galt. Selv da var jeg ikke 17 - og kunne slett ikke lenger ta tak i en gren og holde meg fast da stigen velta. Så jeg datt. Nedfallsfrukten ble klengenavnet mitt i redaksjonen. Men jeg husket mens jeg datt et råd fra et par fallskjermbrødre son sa hva de gjorde om de kom noe raskt mot bakken; knyt musklene! Hvilket jeg gjorde, så jeg brakk bare noen ribbein. Ille nok, for du kan verken le eller puste skikkelig. Uansett lærte jeg at plassering av stiger er viktig - særlig for en eldre dame. Derfor altså, en spretten pensjonist med motorsag, som til og med har gått på kurs i faget, ble løsningen da treet skulle kuttes.
Når våren igjen kommer til landet, har jeg tenkt å holde en aldri så liten fest og la gjestene få være med å dekorere treet som har gitt så mye glede og overraskelser for en gammel dame.
Nei, da, jeg har ikke glemt sumokara mine. De skal snart til pers igjen, og det blir spennende om Hakuho er i form, eller om stormesteren har innsett, at selv menn som han en gang må kaste inn håndkleet på dohyoen!!!!
Marito