Asa snublet - Haku står

Etter fem kamper i nyttårsturneringen i Tokyo, står Haku som en påle. Asa derimot måtte smake saltet på dohyoen. Stakkars "lille" mann. Igjen er det Japan Times som forteller hvordan det går med småtassene våre. Kotooshu klarer seg sånn noenlunde i svingene.
Jeg skulle jo vært der, sittet og hylt meg hes, og kjent duften av store menn og gale tilhørere, mens jeg elegant brukte pinnene på matpakken. Ja, ikke sånn med brunost, men nydelig japansk mat i bokser. Som blomster.
Etter kampen skulle jeg gått en lang tur langs elvene, i timer, og nytt mennesker som også går her, kara som ligger under blå plasttelt, adresseløse som de heter der øst. Det har blitt noen flere det siste året. Når inntektene svikter, blir ikke husleia betalt, og så ender de med sitt lille jordiske gods under blå plast.
De vakre gangveiene langs elvene i Tokyo er Japans store hemmelighet. vakre balustrader med trær, blomster og da jeg var der i oktober, store plakater av Hokusais kunst, satt opp, så jeg følte meg nær både han og menneskene som bor langs elven. for som hjemme, dyre og vakre leiligheter er bygget, så eierne kan skue ut over storbyen. Tokyo har mye mer enn travle menn og keiserpalasset.
De adresseløse ble i nytårshelgen busset inn til varmt hus og god mat. Men det er jo hele 15 dager siden, så de er nok på plass, både langs elven og i parkene. Spranget er stort mellom sumomenn og plastmenn. Likheten er at alle er menn, tror jeg. Foreløpig må jeg følge med via nettet, mens jeg sparer på harde livet til min neste tur.
Maritosan